Allerede for 16 500 år siden begynte mennesket å kartlegge de blinkende stjernene på nattehimmelen. Det tror en gruppe tyske arkeologer etter at de nå har tydet hulemaleriene i de berømte Lascaux-grottene i Sør-Frankrike. I en av grottene, kalt Den døde mannens sjakt, har huleboerne malt et omfattende stjernekart på veggene. I maleriet inngår mange av de stjernebildene vi kjenner også i dag. Arkeologene har blant annet gjenkjent de syv stjernene i stjernehopen Pleiadene, som også går under navnet Syvstjernen. Også et annet kjent stjernebilde i vår tid, Sommertriangelet, mener arkeologene å ha identifisert på hulemaleriene. I denne delen av verden var Sommertriangelet aldri under horisonten, og den har vært spesielt klar om våren. Derfor kan dette stjernetegnet ha vært et slags forvarsel om våren for fortidens mennesker. I det hele tatt avslører disse hulemaleriene at fortidens mennesker trolig var mer avansert enn vi hittil har trodd. Stjernebildene har sannsynligvis vært viktige landemerker for dem når de skulle finne veien i nattens mulm og mørke.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.