40 lag fingermaling skapte Mona Lisas smil

At Leonardo da Vinci var en eksepsjonelt dyktig maler, vet alle, men ikke alle vet at han ennå kan imponere vår tids vitenskapsfolk. Da franske forskere nylig utsatte hans mest berømte maleri, Mona Lisa, for en avansert røntgenundersøkelse, avslørte de en nesten ufattelig forfinet maleteknikk.

Den såkalte røntgen-fluorescens-spektrokopi-undersøkelsen ble foretatt av eksperter blant annet ved det europeiske synkrotronstrålingsanlegget i Grenoble. Undersøkelsen viste at den gamle mester brukte opptil 40 ulike og ekst­remt tynne lag fingermaling for å skape Mona Lisas berømte smil.

Lagene er mellom én og to mikrometer tykke, det vil si én femtidel av tykkelsen på et menneskehår. Lagenes samlede tykkelse utgjør sjelden mer enn 30–40 mikrometer.

Avhengig av pigmentinnholdet, oljemengden og harpiksen brukte hvert lag flere dager eller til og med måneder på å tørke, så å skape Mona Lisas smil krevde enorm tålmodighet av kunstneren. Så brukte han da også mer enn fire år på å bli ferdig.