Isvinter satte varmerekord

Fra Illustrert Vitenskaps Årbok 2010: De siste årene har vi blitt vant til milde vintre. Det kom derfor som en overraskelse da vinteren bet seg fast i Europa. I de første månedene av året lå kuldeteppet langt sør i Europa. Barcelona, Costa Brava, Mallorca og den sørlige delen av Frankrike ble uvanlig hardt rammet av snøstorm i mars. Også østkysten av USA opplevde historisk kraftige snøfall vinteren 2010.

Kulden førte til stor debatt om årsaken. Mange i Europa og USA oppfattet den som et bevis for at den globale oppvarmingen nå er avlyst. Men de fikk ikke støtte fra meteorologer og klimaforskere, for deres data viste at januar på globalt plan var den varmeste som var registrert på de 32 årene man har gjort temperaturmålinger fra satellitt. Også februar og mars ble varme måneder hvis man også her så bort fra Europa og den østlige delen av USA, der kulden fortsatt var bitende.

Til sammen dekker de to områdene imidlertid bare fire prosent av Jordens overflate, og mange andre steder i verden vil vinteren 2010 tvert imot bli husket som usedvanlig varm. Det gjelder f.eks. Grønland og Canada, der det ble registrert temperaturer opptil 8,5 grader over normalen.

I Europa var det mange vitenskapelige spekulasjoner rundt årsaken til den kalde vinteren. Den britiske forskeren Mike Lock­wood ved University of Reading mente f.eks. at kulden skyldtes lav solaktivitet. Han mente å ha funnet en klar historisk sammenheng mellom perioder med lav sol­aktivitet og kalde vintre i Europa. Andre forskere tvilte imidlertid på teorien hans, og meteorologene foretrakk en mer jordnær forklaring. De pekte på to faktorer i begynnelsen av året.

For det første var det en usedvanlig liten trykkforskjell mellom det nordlige og det sørlige Atlanterhavet. Det innebar at lavtrykkene i 2010 søkte lenger mot sør enn de pleier, helt ned til Sør-Europa. For det andre dannet det seg et uvanlig standhaftig vinterhøytrykk over Mongolia. Helt opptil 1070 hPa (hektopascal) ble målt – 1 atmosfæres trykk er 1013 hPa. Høytrykket førte til stor eksport av kulde til Europa, som for første gang på mange år opplevde vinter på kontinentet. Den langvarige vinteren kjølte også ned havet, og det betydde at vi måtte vente lenger på våren enn vanlig.