En viktig del av festlighetene og forventningene til julen er knyttet til baking av spesielle brød- og kakesorter.
I eldre tider var brødene viktigst og utgjorde den mest omfattende delen av julebaksten, men i dag har de totalt veket plassen til fordel for kaker, marsipan og slikkerier som man i juletiden setter til livs uhorvelige mengder av, ofte smakssatt med spesielle og eksotiske krydderier.
Det gjelder for eksempel kanel, som i høy grad er blitt selve julekrydderet fremfor noe, selv om det har vært kjent og benyttet i hvert fall helt siden Egypts storhetstid i oldtiden, da det ble brukt blant annet til innpakking av mumier.
I middelalderen ble kanel brukt som krydder i noen temmelig sterke brune kaker og svært harde peppernøtter som på den tiden absolutt levde opp til sitt navn. På Island nyter man kleinur, en tidlig kaketype fra middelalderen som må kokes i fett.
Småkakene, dagens typiske julebakst, ble først ordentlig populære da komfyren ble funnet opp, og det ble mulig å bake i større kvanta. En klassisk form for juleknask er marsipanen, som er en gammel oppfinnelse perserne gjorde rundt år 600-700. Marsipanen spredte seg langsomt til Europa i århundrene som fulgte, men da som en luksuspreget godbit som først og fremst ble lagd og spist ved store fester, blant annet i julen.
Kilder:
www.foodtimeline.org
www.historie-online.dk
en.wikipedia.org: Christmas dinner
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.