Klima & miljø
- Side 1 av 6Neste
-
Jorden må få karbonet tilbake
22.12.2009.
Et intensivt jordbruk har i årtier trukket ut karbon av jordsmonnet. Tiden er inne for å snu utviklingen. Forskerne foreslår flere metoder for lagring av karbon i jorden, også for å få ned den økte drivhuseffekten.
-
Skogbruket må kjøle ned klimaet
22.12.2009.
Skog dekker cirka 30 prosent av landjorden, og sett under ett absorberer den mer CO2 enn den slipper ut. Det kan vi utnytte. Ved å skape nye skogområder kan vi åpne for høyere tømmerproduksjon samtidig som vi minsker drivhuseffekten.
-
Nye planter må gi oss mer mat
22.12.2009.
Vi blir stadig flere mennesker på Jorden, og vi må produsere stadig mer mat – men uten at det bidrar ytterligere til en enda varmere klode. Det er med andre ord duket for en ny jordbruksrevolusjon.
-
-
Skipsfarten må sette alle kluter til
08.12.2009.
Det er urealistisk å skulle bytte ut alle lasteskip i verden i løpet av 25 år, men en rekke tiltak kan gjøre de eksisterende skipene mer miljøvennlige.
-
Vi må modernisere alt av lasteskip
08.12.2009.
Skipsfarten slipper årlig ut 800 millioner tonn CO2 – det er dobbelt så mye som fly-trafikken. Til nå har det knapt vært stilt krav til shippingbransjen, men det finnes gode muligheter til å gjøre den renere og samtidig sikre bransjen økonomisk gevinst.
-
Bilen blir en del av strømnettet
08.12.2009.
Bilbatteriet må fungere som et fleksibelt lager som kan ta imot strøm fra nettet når det er overskudd og levere strøm tilbake til nettet når etterspørselen er stor.
-
Mens vi venter ...
08.12.2009.
Løsninger på klimaproblemene kan gjennomføres i løpet av bare 25 år. Før de er satt ut i livet, er det flere ting vi kan gjøre
-
Kjernekraften blir bedre og tryggere
08.12.2009.
Ekspertene grupperer verdens atomkraftverk i såkalte generasjoner – fra de første forsøksreaktorene i generasjon I for 50 år siden til de nyeste i generasjon III, som inntil videre bare omfatter et par verk i Japan.
-
Vi må bygge flere nye atomkraftverk
08.12.2009.
Nye generasjoner atomreaktorer er på vei – de er både tryggere, mer stabile og mer effektive enn de gamle. Finland tar teten med et nytt atomkraftverk som kan forsyne to millioner mennesker med strøm.
-
Alle kan bidra til det grønne nettverket
08.12.2009.
Et stort, felles nettverk som fordeler elektrisitet, løser det grunnleggende problemet med at de fornybare energikildene ikke nødvendigvis gir oss energien akkurat når vi trenger den.
-
Vi må dele den fornybare energien
08.12.2009.
Hvis vi deler den fornybare energien med hverandre, blir det mer til alle. Det er tanken bak det grønne nettverket som skal knytte Europa, Afrika og Midtøsten sammen.
-
Vi må satse på større, lettere og bedre fly
07.12.2009.
På 15 år, fra 1990 til 2005, økte utslippene fra fly med 73 prosent innen EU. Om utviklingen fortsetter, vil flygingen bare innen Europa være ansvarlig for et årlig CO2-utslipp på 284 millioner tonn om ti år.
-
Teknologien kan hjelpe klimaet på rett kurs
27.10.2009.
I desember møtes politikere fra hele verden. Målet er å komme frem til en avtale som skal bremse den globale oppvarmingen, primært ved å redusere utslippene av CO2.
-
Fall i CO2 -nivået ga is i Antarktis
26.10.2009.
Ny undersøkelse skaper tvil om nåværende klimamodeller
-
En ond sirkel
IV nr. 10/2010 s. 62-67.
Skogbranner spiller en
overraskende stor rolle for
Jordens klima. Helt ny forskning
viser at CO2-utslippet ved skogbranner står for en femdel av den globale
oppvarmingen, et tall som lett kan
bli større. Derfor er det et økende
behov for målrettet innsats mot ilden. -
Skyfritt på kommando
IV nr. 9/2010 s. 72-77.
Drømmen om å styre været er urgammel, og nye vitenskapelige metoder
har gitt drømmen ny næring. Bare i Kina er 35 000 mennesker sysselsatt med å modifisere været. Kineserne hevder å ha skaffet regn til tørkerammede
områder og hindret utviklingen av haglbyger. Men en rekke forskere tviler på dokumentasjonen – for været er ikke noe man fikler med i utide. -
Vår virtuel le planet
IV nr. 9/2010 s. 28-33.
Verdens raskeste datamaskiner gir mennesket et storslagent overblikk over klodens bevegelser.
Forskerne kan i dag holde øye med klima og naturkatastrofer ved hjelp av avanserte 3D-modeller som viser alternative fremtider for alt fra havstrømmer til vulkanutbrudd. Det vil gjøre det lettere
å kunne gripe inn i tide overfor de største utfordringene naturen vil gi oss i det 21. århundret. -
Plan B kan redde Jorden
IV nr. 4/2010 s. 56-63.
Forskerne er i gang med kriseplanene for jordkloden.
Hvis klimaet ender med å gå i spinn til tross for alle våre
anstrengelser for å unngå det, kan det bli nødvendig med mer drastiske tiltak. Det finnes en kontroversiell forskningsgren som kalles geoengineering, og som raskt vinner terreng.
Det er nok av ideer å ta tak i. Her får du en oversikt over dem
og et innblikk i hvor realistiske og virkningsfulle de er. NY GRØNN REVOLUSJON
IV nr. 18/2009 s. 64-71.
Snart må Jordens skog og åkerland levere trevirke og mat til 8–9 milliarder mennesker. Og attpåtil i et varmere klima som skaper enda strengere betingelser. Utfordringen er enorm, men heldigvis har Jorden en fleksibel biosfære, noe som gjør at både jordbruket og skogbruket kan øke produksjonen og samtidig bidra til å holde oppvarmingen i sjakk.
Nye genmodifiserte planter vil gi mer mat
Skogene skal bidra til å avkjøle klimaet
Jordsmonnet må brukes som karbonlager- Side 1 av 6Neste
- Mest leste
- Siste
- Anbefalte
Velkommen til nr. 13/2010
Illvit: Les blant annet om maneter som opptrer som klimavoktere, om løsningen på migrenens mysterium og om en gammel plage som er vendt tilbake.
Gallup
2 x Illustrert Vitenskap + valgfri velkomstpakke = kr 39,50
Diverse: Få de første to numrene og velg ut én av tre velkomstpakker for bare kr 39,50.
Hent artikkelserien "... i tall"
Illvit: Visste du at man kan være så heldig å se 20 stjerneskudd i sekundet under en meteorstorm?
