Vi må dele den fornybare energien

Solen går snart ned over Sahara, og produksjonen i de store solkraftverkene er fallende. Til gjengjeld raser det stiv kuling i Nordsjøen der bladene på havvindmøllene får kjørt
seg i vinden.

Utenfor Skottland strømmer tidevannet gjennom store turbiner, og strømmen fra generatorene ledes ut på den elekt­riske motorveien som knytter sammen Europa, Nord-Afrika og Midtøsten.

Klok investering

Foreløpig dreier det seg om en visjon, men ekspertene er enige om at et forgrenet, elektrisk nettverk vil være en klok og langsiktig investering fordi nettverket vil bli i stand til å utligne forskjeller og sende strøm­overskudd i ett område til et annet med underskudd.

Ifølge de mest optimistiske beregningene kan et nettverk bety at all fremtidig strøm i Europa, Nord-Afrika og Midtøsten kan bli levert fra fornybare kilder. Andre beregninger er riktignok noe mer forbeholdne, for ifølge disse kan et grønt nettverk etableres på 30 år, og deretter kan fornybare energi-kilder levere to tredeler av all den elektrisiteten vi vil få behov for.

Et nettverk er mulig å få til

Under alle omstendigheter er elektrisitet et spesielt produkt. Strømmen må bokstavelig talt brukes i samme sekund som den produseres, og uten et tilstrekkelig nettverk vil det oppstå en overskuddssituasjon som betyr at det ikke er mulig å bli kvitt all elektrisiteten som en vindmøllepark skaper på en dag med gunstig vind.

Det vil kreve store investeringer i et nettverk for å forebygge slike situasjoner, men som forkjemperne for det grønne nettverket sier: Vi har faktisk klart det før. Eksempelvis ble hele det britiske strømforsyningsnettet fullført i løpet av 10 år etter starten i 1925.

Det grønne nettverket vil bli vidstrakt og dermed også robust – oppstår det problemer i én del av det, er det bare å lede strømmen et annet sted. Nettstyringen vil bli komplisert, men ikke umulig. Det viser erfaringer fra Danmark der man har klart å samkjøre hundrevis av vindmøller og små, lokale kraftverk i ett større nettverk.