For bare åtte generasjoner siden begynte menneskene for alvor å bruke maskiner, og for bare fire generasjoner siden satte vi oss inn i de første bilene. Energien til maskinene og bilene skaffet vi ved å hente kull, gass og olje fra Jordens store lager av fossilt brensel, og i svært mange år var det ingen som tenkte på at bruken kunne få konsekvenser for klimaet.
Det vet vi nå, takket være tusenvis av forskere som har bidratt med viten til FNs klimapanel, IPCC. Når vi forbrenner kull, olje og gass, dannes det milliarder av tonn med CO2 – den viktigste av drivhusgassene. Uten regulering kan Jorden være på vei til å bli seks grader varmere. Skjer det, vil følgene bli katastrofale – slik ny forskning fra iskappen i Antarktis viser med all mulig tydelighet.
Men den gode nyheten er at vi ifølge forskerne har teknologien til å holde den globale oppvarmingen nede på to grader – et mål som de fleste forskere finner forsvarlig. Det krever en kolossal
omlegging av hele vår energiproduksjon, for rundt 80 prosent av den er fortsatt basert på forbrenning av kull, olje og gass. Men det kan godt la seg gjøre hvis bare det internasjonale samfunnet arbeider sammen om utfordringen.
Faktisk har vi gjennom avtaler og i fellesskap tidligere løst andre store miljøproblemer: Vi har for eksempel fått fjernet bly fra bensin, vi har satt en stopper for sur nedbør, som for 10–20 år siden truet med å drepe skogene, og vi har effektivt fått bremset nedbrytingen av ozonlaget, som beskytter oss alle mot farlig stråling fra Solen.
Nå gjelder det drivhusgassene og først og fremst CO2, som spres når vi forbrenner kull, olje og gass. Jo før vi kommer i gang med å begrense utslippene, desto bedre. Forskerne ved IPCC er enige om at det blir vanskeligere og dyrere, jo lenger vi venter. Går vi for alvor i gang nå, er det til gjengjeld en god tilleggsgevinst å hente i form av en rekke jobber i omleggingen av energiforsyningen.
Skal vi holde den globale oppvarmingen nede, krever det en betydelig omlegging av energiproduksjonen. Foto: Pelamis Wave Power
En annen viktig grunn til å påskynde prosessen er å få den nye teknologien på plass før den tredje verden gjentar alle feilene som den industrialiserte verden har begått de siste 100 årene. Energibehovet i u-landene vokser allerede eksplosivt i dag – blant annet i Kina, India og Brasil – og det er avgjørende at dette behovet ikke blir dekket av fossilt brensel, men av mer bærekraftig teknologi.
For én ting er et faktum: Det er naivt å tro at verdens befolkning – i rike såvel som fattige land – vil redusere energiforbruket i tiårene som kommer. I løpet av de siste 100 årene har vi tyvedoblet det samlede energiforbruket, og økningen vil bare fortsette i takt med at vi blir flere og flere mennesker på kloden, som alle ønsker en høyere og høyere levestandard. Kravene til den nye energiteknologien blir derfor også tilsvarende høyere jo lenger vi venter.
Den politiske utfordringen er kolossal, og tidspresset er enormt, men vi besitter faktisk alt nå den nødvendige teknologien for å få klimaet på rett kurs – og ikke nok med det: Vi kan klare det i løpet av de neste 25 årene.
I månedene som kommer, kan du lese mer om hvordan vi kan få kontroll over utslippet av drivhusgasser. I temaserien "Klimaet på rett kurs" setter Illustrert Vitenskap søkelyset på løsningene vi bør satse på i fremtiden.
Les de store artiklene om løsningen av energiforsyningen, transport og jord- og skogbruk i Illustrert Vitenskap nummer 16, 17 og 18.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.