Nye planter må gi oss mer mat

”Den grønne revolusjonen” ble de omfattende omleggingene av jordbruket kalt, som fant sted mange steder i verden i 1960-årene. Verdens befolkning vokste raskt, og tilveks­ten truet med å stige mer enn matvareproduksjonen, særlig i verdens fattigste land. Men takket være nye vekster og dyrkingsmetoder klarte man den gangen å avverge en truende global matmangel.

Den grønne revolusjonen skyldtes blant annet en ny ristype som ga større avling og modnet raskere. Den gjorde det mulig å høste tre ganger årlig mot tidligere to ganger.

Plantene rekker ikke å tilpasse seg

Nå tvinger klimaendringene og et økende folketall frem en ny revolusjon. Bakgrunnen for den er dyster: Jordens gjennomsnittstemperatur ligger nå på cirka 15 grader. Den ventes å stige cirka 2 grader, og endringene skjer raskere enn plantene rekker å tilpasse seg. Dessuten vil vi sannsynligvis oppleve at været i mange regioner blir mer ekstremt. Generelt sagt vil Jordens tørre strøk bli
enda tørrere, mens de våte blir enda våtere. Samtidig venter man at Jordens befolkning innen 2050 vil ha vokst til rundt ni milliarder – det er to milliarder mer enn i dag.

Det må skaffes mer dyrkbar mark, og ifølge FNs jordbruksorganisasjon FAO er det særlig i Afrika at det finnes et stort ubrukt potensial for nye jordbruksarealer. Men også landene nord i verden vil kunne levere større avlinger fordi den globale oppvarmingen vil ha en positiv effekt for jordbruket.

Dessuten må genteknologien bidra med å utvikle vekster med bedre motstandskraft overfor salt, tørke og sykdommer, samt skape helt nye sorter som gir større avlinger eller modnes på kortere tid.