Fra Vitenskapens Univers: Vulkaner er jordens overtrykksventiler. Når det av en eller annen grunn er for mye magma under for høyt trykk et sted like under jordskorpen, oppstår det helt naturlig en vulkan – eller en eksisterende får et nytt utbrudd. Det fins vulkaner på alle kontinenter, inklusive Antarktis. Rent geografisk er fordelingen imidlertid svært variert. Flesteparten av jordens vulkaner ligger nær grensene mellom de tektoniske platene som dekker kloden som et puslespill. Den tetteste forekomsten fins rundt Stillehavet i den såkalte “Ildringen”.
Det nøyaktige antallet vulkaner er ikke kjent, for mye avhenger av hvordan man definerer en vulkan – for eksempel om den må være aktiv, og om alle kratere i store vulkanområder teller med som selvstendige vulkaner. Men det anslås at det er mellom 1300 og 1500 som har hatt utbrudd i løpet av de siste 10 000 årene. I tillegg kommer et stort antall på havbunnen. Noen vulkaner er bare en sprekk i bakken, mens andre bygges opp over millioner av år og ender som for eksempel den søramerikanske Ojos del Salado, som med sine nesten 6900 meter er verdens høyeste vulkan.
I likhet med størrelse og form bestemmes temperamentet av hvilken type magma som driver vulkanene. Noe magma er lettflytende og renner uten problemer ut av kratermunningen og nedover svakt hellende skråninger. Andre typer er seige og flyter bare så vidt. Det kan til gjengjeld gi vulkanen forstoppelse ved nærmest å sette en propp i den. Vulkaner med svært seig magma er tikkende bomber. Hvis trykket fortsetter å stige under proppen, vil vulkanen til slutt eksplodere i et inferno av ild, glødende lava og aske.
Hjertet i en aktiv vulkan er et kammer av smeltet steinmateriale, eller magma. Et utbrudd starter når trykket i kammeret blir så høyt at magmaen presses opp mot overflaten, der den som regel skytes ut av krateret.
Se hvordan resten av utbruddet foregår.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.