25.02.2010.
Visste du at 99 % av Jordens indre har en temperatur som overstiger 1000 °C? Gå på oppdagerferd i Jordens tall her.
22.12.2009.
Et intensivt jordbruk har i årtier trukket ut karbon av jordsmonnet. Tiden er inne for å snu utviklingen. Forskerne foreslår flere metoder for lagring av karbon i jorden, også for å få ned den økte drivhuseffekten.
22.12.2009.
Skog dekker cirka 30 prosent av landjorden, og sett under ett absorberer den mer CO2 enn den slipper ut. Det kan vi utnytte. Ved å skape nye skogområder kan vi åpne for høyere tømmerproduksjon samtidig som vi minsker drivhuseffekten.
22.12.2009.
Vi blir stadig flere mennesker på Jorden, og vi må produsere stadig mer mat – men uten at det bidrar ytterligere til en enda varmere klode. Det er med andre ord duket for en ny jordbruksrevolusjon.
08.12.2009.
Det er urealistisk å skulle bytte ut alle lasteskip i verden i løpet av 25 år, men en rekke tiltak kan gjøre de eksisterende skipene mer miljøvennlige.
08.12.2009.
Skipsfarten slipper årlig ut 800 millioner tonn CO2 – det er dobbelt så mye som fly-trafikken. Til nå har det knapt vært stilt krav til shippingbransjen, men det finnes gode muligheter til å gjøre den renere og samtidig sikre bransjen økonomisk gevinst.
08.12.2009.
Bilbatteriet må fungere som et fleksibelt lager som kan ta imot strøm fra nettet når det er overskudd og levere strøm tilbake til nettet når etterspørselen er stor.
08.12.2009.
Løsninger på klimaproblemene kan gjennomføres i løpet av bare 25 år. Før de er satt ut i livet, er det flere ting vi kan gjøre
08.12.2009.
Ekspertene grupperer verdens atomkraftverk i såkalte generasjoner – fra de første forsøksreaktorene i generasjon I for 50 år siden til de nyeste i generasjon III, som inntil videre bare omfatter et par verk i Japan.
08.12.2009.
Nye generasjoner atomreaktorer er på vei – de er både tryggere, mer stabile og mer effektive enn de gamle. Finland tar teten med et nytt atomkraftverk som kan forsyne to millioner mennesker med strøm.
08.12.2009.
Et stort, felles nettverk som fordeler elektrisitet, løser det grunnleggende problemet med at de fornybare energikildene ikke nødvendigvis gir oss energien akkurat når vi trenger den.
08.12.2009.
Hvis vi deler den fornybare energien med hverandre, blir det mer til alle. Det er tanken bak det grønne nettverket som skal knytte Europa, Afrika og Midtøsten sammen.
07.12.2009.
På 15 år, fra 1990 til 2005, økte utslippene fra fly med 73 prosent innen EU. Om utviklingen fortsetter, vil flygingen bare innen Europa være ansvarlig for et årlig CO2-utslipp på 284 millioner tonn om ti år.
19.11.2009.
Evig skiftende varmenivå skyter opp magma til hotspoter fra den ytre kjernen
27.10.2009.
I desember møtes politikere fra hele verden. Målet er å komme frem til en avtale som skal bremse den globale oppvarmingen, primært ved å redusere utslippene av CO2.
26.10.2009.
Ny undersøkelse skaper tvil om nåværende klimamodeller
IV nr. 4/2010 s. 56-63.
Forskerne er i gang med kriseplanene for jordkloden.
Hvis klimaet ender med å gå i spinn til tross for alle våre
anstrengelser for å unngå det, kan det bli nødvendig med mer drastiske tiltak. Det finnes en kontroversiell forskningsgren som kalles geoengineering, og som raskt vinner terreng.
Det er nok av ideer å ta tak i. Her får du en oversikt over dem
og et innblikk i hvor realistiske og virkningsfulle de er.
IV nr. 18/2009 s. 64-71.
Snart må Jordens skog og åkerland levere trevirke og mat til 8–9 milliarder mennesker. Og attpåtil i et varmere klima som skaper enda strengere betingelser. Utfordringen er enorm, men heldigvis har Jorden en fleksibel biosfære, noe som gjør at både jordbruket og skogbruket kan øke produksjonen og samtidig bidra til å holde oppvarmingen i sjakk.
Nye genmodifiserte planter vil gi mer mat
Skogene skal bidra til å avkjøle klimaet
Jordsmonnet må brukes som karbonlager
IV nr. 16/2009 s. 68-75.
Det lyder utopisk, men er det ikke: Vi kan faktisk legge om hele vår produksjon av energi på en slik måte at all elektrisitet vi bruker, blir produsert uten utslipp av CO₂. Løsningen går ut på å ta de fornybare energikildene bedre i bruk enn vi gjør i dag – og supplere med atomkraftenergi. Hvis vi samtidig hjelper u-landene utenom de feilene vi selv gjorde, har vi tatt et
meget stort skritt nærmere målet, nemlig å ta kontrollen over klimautviklingen.
Vi må dele de rene energikildene
Atomkraften må få en ny sjanse
U-landene må finne lokale løsninger
Illvit: Visste du at det må brytes cirka 1 tonn malm for å få nok gull til en giftering?
Quiz og test: Sjekk hva du vet om bittet til komodovaranen og bli med i konkurransen