Velkommen til nr. 1/2011

For bare få år siden var hele vår viten om menneskets utvikling basert på form, størrelse og alder på de fossile benrestene vi tilfeldigvis har funnet rundt om i verden, ikke minst i Afrika. Forskerne sto overfor et gigantisk puslespill der de bare hadde noen få brikker til rådighet, og der de i stor grad måtte gjette seg til hvordan de kunne passe sammen.

I dag er alt dette endret. Det har dukket opp flere fossiler og dermed puslespillbrikker – og ikke minst: Forskerne har fått nye verktøy til disposisjon, noe som kan tvinge mye mer informasjon ut av fossilene. DNA-analyser av selv den minste bensplint kan fortelle hvor gammel den er, hvilken ape- eller menneskeart den stammer fra, og hvordan arten er beslektet med andre arter. Det betyr at det endelige bildet av vår forhistorie nå tar form i et tempo vi aldri før har sett. Gjennombruddene står praktisk talt i kø, og derfor har vi valgt å samle de viktigste nye oppdagelsene i et stort tema i dette nummeret. Riktig god leselyst!

Ane Thurid Brudi
Redaktør

De neste romfergene er små og fjernstyrte

For de gamle romfergene er det nå nedtelling til pensjonsalderen. De mye mindre etterfølgerne flyr uten astronauter og blir mye billigere i drift.

Størens egg blir dens bane

Ekte kaviar blir dyrere og dyrere – og til slutt kan det bli støren selv som må betale den høyeste prisen. Biologer satser nå alt på å sette en stopper for rovdriften og redde støren fra utryddelse i naturen.

Jag bort marerittene

Monstre i dataspill kan være ganske skremmende – men kanskje kan de også jage mareritt på flukt.

Jubileum: 50 år på p-pillen

For noen betydde den likestilling og frihet. For andre var den en trussel større enn atombomben. Ingen medisin har som p-pillen endret samfunnet.

Les også om:

Astronomene er bekymret for Solen
Ny laserteknikk kan forutsi kreft
Besøk forskernes villeste laboratorier