Supernova top 1

Stjerneeksplosjon fører til massedød på Jorden

Hvis en kjempestjerne sprenges i en supernovaeksplosjon nær Jorden, vil en flodbølge av kosmisk stråling skylle inn over planeten, utradere ozonlaget og gjøre kreftfremkallende mutasjoner i dyr og mennesker til hverdagskost.

13. november 2015 av Rolf Haugaard Nielsen

En nær supernova utløser ragnarok

Forestill deg at en supernova eksploderer i solsystemets nærmeste nabolag og bader Jorden i en kaskade av partikkel- og gammastråling.

Særlig gammastrålingen skaper øyeblikkelig ragnarok ved å bryte ned ozonlaget, som beskytter mennesker, dyr og planter mot skadelig ultrafiolett stråling fra Solen.

Sammen med sterk kosmisk stråling fra supernovaresten kan den ultrafiolette solstrålingen utrydde det meste av planteplankton i havene. Plankton er nederst i havets næringskjede, som risikerer å kollapse totalt.

Strålingen fra en supernova kan utrydde det meste planteplankton i havene og dermed fundamentet for alle større havdyr i næringskjeden.

På land vil den kraftige strålingen utløse en bølge av kreftfremkallende mutasjoner i dyr og mennesker. Supernovaresten fortsetter å sende ut kosmisk partikkelstråling i flere hundre tusen år, så overlevende av enhver art vil oppleve de forringede livsbetingelsene som permanente.

Den gode nyheten: 240 mill. år til neste nære supernova

Risikoen for en nær supernova er heldigvis liten. En supernova regnes ikke som "nær" før den eksploderer innenfor en avstand på 30 lysår fra Jorden. Astronomene regner med at det bare skjer med 240 millioner års mellomrom.

Det nærmeste vår planet har vært katastrofen var for 2,5 millioner år siden, da en supernova eksploderte omkring 150 lysår fra Jorden. Det vet vi fordi havbunnen som ble dannet i perioden, inneholder den radioaktive isotopen jern-60, som bare kan komme fra en nær kjempestjerne som har eksplodert.

Hendelsen den gangen medførte ikke nok kosmisk stråling til å forårsake masseutryddelse på Jorden, men den har fått forskerne til å interessere seg for fenomenet.

Hvis glimtet fra en supernova kommer mindre enn 30 lysår fra Jorden, blir det hett for dyr og mennesker. 30 lysår tilsvarer ca. 285 billioner kilometer.

Forskerne vurderer dødspotensialet i en nær supernova

I 2014 bevilget NASA en halv million dollar til en studie der University of Kansas skal utarbeide den første samlede vurdering av konsekvensene av en nær supernova.

Utgangspunktet er å beregne mengdene av kosmisk partikkelstråling og gammastråling fra supernovaen. Deretter skal forskerne vurdere hvor mye av partikkelstrålingen som vil trenge gjennom Jordens magnetfelt, og i hvor høy grad gammastrålingen vil bryte ned ozonlaget.

På den bakgrunn blir det mulig å komme med nøyaktige vurderinger av følgene for mennesker, dyr og planter.

Kom helt innpå en supernova

Det er av åpenbare grunner verken mulig eller særlig smart å observere en supernova på nært hold. Derfor har forskerne gjenskapt den gigantiske stjerneeksplosjonen i en computersimulator slik at de kan være inne i kjempestjernen når den sprenger seg selv i luften.

SUPERNOVAFAKTA

Når en stor stjerne går tom for drivstoff, sprenges den i en enorm eksplosjon, som i noen uker lyser kraftigere enn en hel galakse. Fenomenet kalles en supernova og er en av universets voldsomste begivenheter.

En supernova sender ut like mye energi som Solen utstråler i hele sin 10 mrd. år lange levetid. Gammastråling og høyenergipartikler farer ut i universet – og gjør livet surt for eventuelle bebodde planeter i nærheten.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: