Radioaktivitet logo

Bli klokere på radioaktivitet

Radioaktivitet kan verken ses, føles eller smakes. Likevel finnes den naturlig overalt rundt oss, og i høye doser tar den livet av oss. Men hvordan oppstår radioaktiv stråling, og hvorfor er den så farlig?

Hva er radioaktivitet?

Radioaktive stoffer inneholder for mange nøytroner i atomkjernen i forhold til antallet protoner. Det gjør atomene ustabile, og for å gjenskape stabiliteten sender de ut stråling – eller henfaller. Atomets størrelse avgjør hva slags stråling det sender ut.

Det finnes 3 typer stråling:

1. Alfastråling er heliumkjerner Store radioaktive atomer henfaller ved å sende ut heliumkjerner, dvs. kjerner bestående av to protoner og to nøytroner. Det tyngste naturlige grunnstoffet, uran-238, er radioaktivt og henfaller ved en kjedereaksjon med mange trinn. De store alfapartiklene bremses enkelt av huden, men hvis strålingen når inn i kroppen via mat eller pust er den ekstremt skadelig.

  • Det kan stanse alfastråler: menneskehud.

2. Betastråling er elektroner Små radioaktive atomer, f.eks. supertungt hydrogen, henfaller ved å sende ut elektroner, såkalt betastråling. Et elektron sendes ut hver gang et nøytron omdannes til et proton. Ved direkte bestråling ender strålene i huden og kan gi kreft, men betastrålingen er farligst hvis vi inntar den.

  • Det kan stanse betastråler: en aluminiumsplate.

3. Gammastråling er lys Mange mellomstore radioaktive atomer sender ut gammastråling. Henfallet skjer typisk ved en totrinnsprosess, der et nøytron først omdannes til et proton ved å sende ut et elektron. Det nye atomet henfaller deretter ved å sende ut gammastråling, som er kortbølget lys. Strålene trenger uhindret inn i kroppen, men er mindre farlige enn de andre strålingstypene.

  • Det kan stanse gammastråler: en tykk blyplate.

Hvorfor er radioaktiv stråling farlig?

Radioaktive stoffer er farlige fordi de sender ut stråling med så høy energi at strålingen kan rive elektroner av atomer og molekyler, slik at de blir elektrisk ladet – såkalte ioner. Hvis hele kroppen, et organ eller noen celler utsettes for radioaktiv stråling, kan det oppstå skader.

Hvis dosen er stor nok, tar strålingen livet av de rammede cellene. De døde cellene kan bli erstattet av nye celler, med mindre celledøden er så omfattende at hele organet ødelegges.

Mindre doser som ikke dreper cellene, kan i stedet ødelegge DNA-et og føre til genetiske mutasjoner. I noen tilfeller kan enzymer reparere skadene, men ikke alltid, og da omdannes cellen til en kreftcelle.

Hvordan måles radioaktivitet?

Skadene avhenger både av stråledose og strålingstype. For å vurdere risikoen bruker eksperter begrepet effektiv stråling, som måles i sievert.

I sieverttallet inngår alle strålingstypene med forskjellig vekt – alfastråling veier høyest. 6 sievert dreper nesten alle rammede personer som følge av akutt strålesyke, mens 1 sievert gir 5% økt risiko for å få kreft.

Den naturlige bakgrunnsstrålingen som finnes overalt på Jorden, er i gjennomsnitt 2,4 millisievert.

Hva kan radioaktivitet brukes til?

Like skadelig som radioaktiv stråling kan være, er den også nyttig innenfor moderne legevitenskap.

PET-skannere bruker f.eks. et radioaktivt sporstoff til å lokalisere kreftsvulster i kroppen. Før skanningen spiser pasienten et stykke druesukker med stoffet fluor-18. Kreftcellene tar opp mer sukker og dermed mer sporstoff enn de friske cellene. Fluor-18 henfaller ved å sende ut positroner, som registreres av skanneren og avslører kreftsvulsten.

Kreftceller kan også drepes ved å føre radioaktive stoffer inn i kroppen. En av metodene er såkalt brakyterapi, der en beholder med radioaktivt stoff plasseres i selve svulsten eller rett ved siden av. Sammenlignet med tradisjonell strålebehandling er fordelen at strålingen konsentreres i det kreftrammede området og dreper færre friske celler.

Vet du mer om radioaktivitet?

Ta quizen om radioaktivitet og se hva du vet om emnet. Eller klikk deg inn på verdenskartet vårt og les om Jordens mest radioaktive steder:

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: