kosmisk stråling topbillede

Lær mer om kosmisk stråling

Jordens øvre atmosfære rammes hvert sekund av energirike partikler fra det ytre rom. Kosmisk stråling er fysikernes beste kort i jakten på den mystiske, mørke materien.

13. november 2015

Hva er kosmisk stråling?

Kosmisk stråling er ekstremt energirike partikler fra rommet. Fysikerne har identifisert to kilder til kosmisk stråling:

Supernovaer Når en stjerne eksploderer som en supernova, slynges den ytre delen ut i rommet, og partiklene akselereres i høy fart.

Supertunge sorte hull Den mest energirike kosmiske strålingen stammer fra supertunge sorte hull. Partikler akselereres til ekstreme energier i jetstrømmene som sendes ut fra området til et sort hull.

Hvor mye kosmisk stråling når Jorden?

Jordens magnetfelt virker som et skjold som avbøyer det meste av den kosmiske strålingen, men noen av de energirike partiklene trenger igjennom skjoldet og treffer den øverste delen av atmosfæren.

Uten Jordens magnetfelt ville den kosmiske strålingen i samspill med strålingen fra Solen utslette livet på planeten, som vi kjenner det.

Partiklene fra det ytre rom braker inn i oksygen- og nitrogenatomer i stratosfæren ca. 16–50 km over Jorden. Kollisjonsenergien forvandles til en byge av mindre energirike partikler. De fleste absorberes i atmosfæren, men noen kommer helt ned til Jorden.

Den mengden kosmisk stråling som treffer Jorden, er helt ubetydelig i forhold til strålingen fra Solen. Men astronautene på en fremtidig ferd til Mars vil øke risikoen for å få kreft med tre prosent fordi de utsettes for kosmisk stråling i rommet.

Hvor kraftig er kosmisk stråling?

Den mest energirike kosmiske partikkelen som er registrert, var 40 millioner ganger så energirik som de mest energirike partiklene i LHC-akseleratoren, som er verdens største og kraftigste partikkelakselerator.

Den ekstremt lille partikkelen, som sannsynligvis var et proton fra det ytre rom, hadde like mye energi som en murstein som faller ned fra en skyskraper.

Hvordan måles kosmisk stråling?

Kosmisk stråling kan både måles på Jorden og i rommet.

Måling på Jorden Den kosmiske strålingen utløser en sverm av partikler som farer ned gjennom atmosfæren og spres ut over et enormt areal ved jordoverflaten. Derfor krever det en like stor detektor for å fange opp partiklene.

Pierre Auger-observatoriet i Argentina fanger opp kosmisk stråling ved hjelp av 1600 vanntanker med en innbyrdes avstand på 1,5 km, som til sammen utgjør et nettverk på 3000 km2.

Pierre Auger-observatoriets 1600 måletanker i det vestlige Argentina brer seg over et areal på størrelse med Luxembourg.

Måling i rommet På Den internasjonale romstasjonen sitter den såkalte AMS-detektoren (Alpha Magnetic Spectrometer), som fanger opp 10 000 kosmiske partikler hvert minutt.

AMS har registrert et overskudd av positroner sett i forhold til den mengden som dannes via kjente prosesser i Melkeveien. De ekstra positronene kan stamme fra sammenstøt mellom tvillingpartikler. Fysikerne mener at den mystiske mørke materien nettopp består av ukjente partikler som er tvillinger til atomenes kjente byggesteiner.

Har du forstått mer av kosmisk stråling?

Test kunnskapene dine i quizen vår om kosmisk stråling. Eller les hva strålingen ville gjøre med oss hvis en stor stjerne eksploderte 30 lysår fra Jorden!

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: