Er atomene fulle av ingenting?

Hvis atomene er verdens minste byggesteiner, hva er det da mellom atomets kjerne og elektronene? Finnes det partikler som er enda mindre?

1. september 2009

Selv om det neppe ville være god markedsføring, kunne alle butikker uten å lyve klistre følgende tekst på alle varer: ”Dette produktet består av 99,999999999999 prosent ingenting”. I motsetning til det våre umiddelbare iakttakelser forteller oss, er ikke stoff en kontinuerlig substans. Stoff er oppbygd av fundamentale enheter som kalles atomer. Navnet kommer av det greske ordet ”atomos”, som betyr udelelig, selv om vi lenge har visst at atomene ikke er udelelige. I 1897 oppdaget den britiske fysikeren J.J. Thomson elektronet, en negativt elektrisk ladet partikkel som inngår i alle atomer. Og i 1911 viste Rutherford at atomet har en positivt ladet kjerne der nesten hele massen er konsentrert – faktisk så konsentrert at atomkjernen bare fyller en milliarddel av en milliondel av hele atomet. Atomkjernen inneholder to slags partikler, nemlig de positivt ladede protonene og de elektrisk nøytrale nøytronene. Men vi lærer hele tiden noe nytt om stoffets minste bestand-deler. Fysikerne henter især ny viten i kjempestore partikkelakseleratorer som den i forskningssenteret CERN i Sveits. Der er det skapt over 200 forskjellige partikler som er mindre enn atomer. Nå vet vi at ikke engang protonene og nøytronene er elementærpartikler, men består av enda mindre partikler, kvarker. Slik forskerne ser det i dag, er faktisk bare kvarkene, elektronene og en tredje partikkeltype, nøytrinoene, elementærpartikler i egentlig forstand. Under alle omstendigheter er det ikke helt galt å si at atomene nesten utelukkende består av tomt rom eller ”ingenting”.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: