Lys lynakademiet NO

Lær mer om lys

Lys er en forutsetning for livet på Jorden. Men det gikk mange år før mennesket kunne forstå hva lyset egentlig er – for lys er nemlig to ting på én gang.

26. mai 2015

"Lyset nøler", utbrøt den danske fysikeren Ole Rømer, da han i 1676 fant ut at lyset bruker tid på komme fra et sted til et annet.

Frem til da hadde fysikerne trodd at lyset spredte seg øyeblikkelig og at strålene fra Solen kunne ses fra Jorden idet de ble sendt ut fra Solens overflate. I virkeligheten beveger lyset seg med en hastighet på 299 792 458 m/s og bruker litt over åtte minutter på å komme frem til Jorden fra Solen.

På Rømers tid visste man ikke så mye om lysets natur. Knapt 40 år tidligere hadde den franske filosofen René Decartes hevdet at lys beveger seg i bølger. Konklusjonen baserte han på at også lyd beveger seg på den måten.

Lys er både partikler og bølger

I 1905 bygde Albert Einstein videre på forståelsen av lysets natur. Han utviklet en teori som sa at lys ikke bare er bølger som bukter seg gjennom luften, men at det samtidig også består av bitte små partikler, som kalles lyskvanter eller fotoner.

Lysets tosidige natur som både bølger og partikler på én gang, er siden blitt bevist i utallige forsøk. Men det har ikke vært mulig å observere lysets schizofrene opptreden, før forskere ved Lausanne Universitet i Sveits i 2015 klarte å ta et bilde som viser lyset i både bølger og partikler.

Lys består av elektromagnetisk stråling

Lys er ikke bare det vi kan se med det blotte øye. Ordet omfatter hele det elektromagnetiske spektrum, som går fra radiobølger i den ene enden til gammastråling i den andre.

Alle former for lys sendes ut som elektromagnetisk stråling. Selv om lysets partikler i seg selv verken er elektrisk ladede eller magnetiske, danner en bølge av lys allikevel både et elektrisk felt og et magnetisk felt omkring seg. Det skyldes at lys, elektrisitet og magnetisme er en del av den samme naturkraften kalt elektromagnetisme.

Alle de ulike formene for lys blir i dag brukt i utallige teknologier, bl.a i radioer, mobiltelefoner, røntgenapparater, solceller og mikrobølgeovner. Les mer om hva de forskjellige formene for lys kan brukes til, i vårt klikkbare elektromagnetiske spektrum.

Til syvende og sist er lys også forutsetningen for at liv kan eksistere på Jorden: Alle planter lever av å omdanne sollysets energi til organisk materiale via fotosyntese, og dyr og mennesker lever av å spise plantene.

Lys sprer seg ved hjelp av atomer

Når lyset blir sendt ut fra en lyskilde, f.eks. en lyspære, spres det idet lyspartiklene støter inn i atomer.

Lyset kan treffe atomet og sendes så videre, akkurat som når to billiardkuler støter sammen.

Men lyspartiklene kan også bli absorbert og endret av atomet. Når lyspartikkelen treffer atomet, endrer den atomets tilstand. I grunntilstanden vil atomets elektroner være i en bane som er så nær atomets kjerne som mulig, men lyset overfører så mye energi til et elektron når det treffer, at elektronet blir slått ut i et elektronskall lenger vekk fra kjernen.

Atomet kan imidlertid ikke eksistere i den nye tilstanden særlig lenge, så kort tid etter vender elektronet tilbake til utgangspunktet sitt og avgir ekstra energi som en ny lyspartikkel. Lyset sendes ut fra atomet, klar til å støte sammen med nye atomer.

Har du lært mer om lys?

Prøv quizen vår om lys og test kunnskapene dine. Se det sensasjonelle lysbildet fra Sveits. Eller klikk deg inn på vårt elektromagnetiske spektrum:

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: