Temperatur_no

Lær mer om temperatur

Temperaturendringer får stoffer til å endre form. Men hva er egentlig temperatur? Ta en leksjon i Illustrert Vitenskaps lynakademi, test kunnskapene dine i quizen og prøv det interaktive termometeret.

Hva er varme og kulde?

Varme skapes av atomer og molekyler i bevegelse. Jo hurtigere partiklene beveger seg, desto oftere kolliderer de og overfører bevegelsesenergi til hverandre, og jo varmere blir stoffet.

I takt med at temperaturen stiger, endrer stoffer tilstand fra fast form når det er kaldest, og til plasma når det er varmest.

Prøv det interaktive termometeret og se hvordan materialer som platina, kvikksølv og dynamitt reagerer ved ekstreme temperaturer

De fire temperaturavhengige tilstandsformene er:

  1. Fast form er den kaldeste tilstanden, der atomene i f.eks. metaller eller molekylene i is er ordnet i et krystallgitter.

  2. I væsker, f.eks. vann, ligger molekylene nærme hverandre og beveger seg mellom hverandre.

  3. I gasser, f.eks. vanndamp, beveger molekylene seg helt fritt mellom hverandre og kolliderer oftere enn i en væske.

  4. I et plasma er atomkjernene og elektronene adskilte og beveger seg fritt mellom hverandre. Plasmaet er elektrisk ladet fordi det består av positive atomkjerner og negative elektroner.

Hva er det absolutte nullpunkt?

Den lavest mulige temperaturen kalles det absolutte nullpunkt. Ved det absolutte nullpunkt befinner alle stoffer seg i en tilstand der atomene står helt stille og ikke har noen bevegelsesenergi overhodet.

Men atomene har fremdeles litt kvantemekanisk energi igjen, f.eks. roterer både atomkjernene og elektronene inni atomene. Fysikerne definerer derfor det absolutte nullpunkt som den laveste energitilstand, der atomene rett og slett ikke kan bli kaldere.

Det absolutte nullpunkt er minus 273,15 grader Celsius, som er lik null grader Kelvin.

Hva er forskjellen på de ulike temperaturskalaene?

Kelvinskalaen begynner ved det absolutte nullpunkt, og gradene stiger med samme intervall som gradene på celsiusskalaen.

Celsiusskalaen er den temperaturskalaen som brukes i det meste av verden. Den ble utviklet av Anders Celsius i 1742. Celcius forankret skalaen i vannets smeltepunkt og kokepunkt. Opprinnelig ble vanns kokepunkt fastsatt til 0 °C. Men i 1744 ble skalaen snudd, så 0 °C svarte til vannets smeltepunkt og 100 °C svarte til vannets kokepunkt. Det er mer logisk, fordi gradene stiger med stigende temperaturer.

I USA er Fahrenheitskalaen den offisielle temperaturskalaen. Den tyske fysikeren Daniel Gabriel Fahrenheit utviklet temperaturskalaen som bærer hans navn.

I den opprinnelige skalaen fastsatte Fahrenheit nullpunktet til den laveste temperaturen han kunne kjøle ned en saltløsning til, mens 100 °F svarte til menneskets kroppstemperatur. I dagens skala ligger vannets frysepunkt på 32 °F, mens vannets kokepunkt ligger på 212 °F.

Her kan du konvertere mellom de forskjellige temperaturskalaene:

Hvordan måles Jordens temperatur?

De globale temperaturmålingene begynte med målestasjoner på land og på skip som krysset havene. I 1880 hadde man oppnådd tilstrekkelig god geografisk dekning til å kunne bestemme Jordens middeltemperatur år for år.

I dag er et nettverk av værstasjoner spredd ut over kontinentene og havene. Nettverket av målestasjoner er ikke likt fordelt over hele kloden. Det er for eksempel langt flere målestasjoner i Europa enn i Sahara.

Forskerne har derfor delt jordoverflaten inn i et gitter, der hvert felt er fem ganger fem grader. For hvert felt beregnes et gjennomsnitt av de temperaturene som samtlige værstasjoner i feltet har målt. Til slutt blir gjennomsnittet for alle feltene regnet ut, og forskerne har middeltemperaturen for hele kloden.

Har du lært mer om temperatur?

Ta quizen om temperatur og test kunnskapene dine om emnet. Eller sjekk det interaktive termometeret, der du kan se hvordan forskjellige materialer reagerer ved forskjellige temperaturer.

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: