Hvordan virker et stjerneskudd?

Normalt bør man holde seg på trygg avstand fra fyrverkeri, men et stjerneskudd kan holdes i hånden. Hva består gnistene fra det egentlig av?

1. september 2009

Et stjerneskudd består av en metallpinne som er dyppet i en spesiell pasta. Pastaen består hovedsakelig av bariumnitrat, aluminium og bitte små jernbiter. Når pastaen antennes, inngår bariumnitrat og aluminium en forbindelse, og det skaper så sterk varme at de små jernbitene begynner å brenne. Samtidig stiger trykket i pastaen så mye at jernbitene blir slynget utover. I luften inngår jernet en forbindelse med oksygenet, og derfor fortsette det å gløde. Når vi opplever et gnistregn, er det med andre ord glødende jern vi ser. Men fordi hver enkelt gnist er ganske liten, blir den fort avkjølt, og den er som regel helt kald når den treffer bakken. Gnistregnet fra stjerneskuddet tilsvarer for øvrig det som oppstår når vi bearbeider jern med en vinkelsliper. For at den kjemiske prosessen ikke skal stoppe opp, må pinnen være av metall. Metallet leder hele tiden varmen videre og setter dermed i gang forbrenning et nytt sted på stjerneskuddet, som normalt har en brenntid på et minutt. Temperaturen i et stjerneskudd er svært høy, over 1500 °C, så man kan faktisk brenne seg grundig på det. Selv om stjerneskuddet vanligvis betraktes som et svært uskyldig fyrverkeri, finnes det eksempler på at gnistene har forårsaket øyeskader. Mindre barn bør derfor ikke holde stjerneskudd, og de bør under alle omstendigheter holdes på strak arm slik at avstanden til kroppen blir så stor som mulig.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: