Svaneøglene fødte levende unger

En 78 mill. år gammel svaneøgle med et stort foster viser at dinosaurtidens store havlevende rovdyr ikke la egg, men ble drektige og fødte levende unger. Det løste en nesten 200 år gammel gåte om hvorvidt svaneøglene krøp opp på land for å legge egg lik havskilpaddene, eller om de fødte levende unger slik som hvalene.

Paleontologer ved Marshall University og Natural History Museum of Los Angeles i USA studerte en svaneøgle da de plutselig så et virvar av små knokler innvendig i den 4,7 meter lange øglen.

Analyser viser at de små knoklene inne i det store fossilet er fra et foster – her belagt med mørk farge.

Grundige analyser viste at det var benrester etter et lite dyr av samme art, og mangelen på bitemerker overbeviste forskerne om at det var et foster og ikke et måltid. Knoklene var små og myke, og ungen var maksimalt 65 prosent ferdigutviklet.

Mange krypdyr legger egg, men utallige andre føder faktisk levende unger, noe som også gjaldt flere av svaneøglenes nære slektninger. Men der andre øgler føder mange små unger, nøyde svaneøglen seg overraskende nok med å føde bare én stor unge.

Det betyr sannsynligvis at svaneøglene tok seg ekstra godt av avkommet. Det kan dessuten peke i retning av en sosial atferd som ligner den man ser hos hvaler og delfiner, som lenge tar seg av ungen og lever i nære artsgrupper