Enorm pingvin på 60 kilo levde i tropene

En fortidspingvin som veide det dobbelte av keiserpingvinen, endrer slektsutviklingen.

N. Adam Smith/UT Austin

Fossilet ble funnet i en knusktørr peruansk ørken, Reserva Nacional de Paracas, nær ekvator.

11.02.2011

En ca. 36 millioner år gammel kjempepingvin fra Peru forandrer vår oppfatning av når og hvordan pingvinene byttet fra luft til vann. Det var første gang forskerne fant en forsteinet pingvin med intakte fjær, og de røper at selv om dyrets enestående skjellignende fjær ble utviklet tidlig, var fargene grå og rødbrune, og at det var først senere at pingvinene fikk sin karakteristiske svarte og hvite fjærdrakt.

Pingvinen som kalles Inkayacu paracasensis (vannkongen fra Paracas), var en kjempe. Den var cirka 150 cm høy og veide over 60 kilo, nesten dobbelt så mye som den største nålevende pingvinen, keiserpingvinen, og den hadde også et mye lengre nebb.

Fossilet ble funnet i den knusktørre peruanske ørkenen Reserva Nacional de Paracas, noe som tyder på at pingvinenes tidlige utvikling fant sted i varme farvann nær ekvator og ikke på kaldere breddegrader rundt Antarktis, som man har trodd til nå.

Men mest interessant er likevel fuglens fjær som gir unik innsikt i det dramatiske evolusjonsmessige skrittet som pingvinene tok da de utviklet seg fra flygende fugler i luften til dykkende fugler i havet.

Det er formen på fjærene og luffene (vingene) som gjør våre dagers pingviner så gode til å svømme.

Nå ser forskerne at de viktige trinnene i utviklingen frem mot de flate, brede skjellignende fjærene som gjør dyret så hydrodynamisk, allerede var på plass for 36 millioner år siden.

Fortidspingvinens fjær viser at den var rødbrun og grå.

Ved hjelp av elektronmikroskop har forskerne kunnet fastslå at den store forskjellen på nåtidspingvinen og den urgamle kjempen er at sistnevntes fjær har andre pigmenter. I tillegg til å gi farge gir pigmentene stivhet og styrke til fjærene. Incayacus pigmenter ligner mer på dem vi kjenner fra havfugler som albatross. Disse fjærene passet bra til det tempererte vannet ved ekvator.

Pingvinene utviklet de svarte og hvite fargene i takt med at de rykket nærmere kulden, til et klima som krevde enda stivere og sterkere fjær.