For to–tre millioner år siden svømte det rundt en delfin med ballongformet hode i det vi i dag kaller Nordsjøen. Forskere ved Natuurhistorisch Museum Rotterdam i Nederland har gitt delfinen navnet Platalearostrum hoekmani etter fiskeren Albert Hoekman som i 2008 fikk en benrest fra delfinens hode i trålen.
Benbiten som utgjør grunn-laget for beskrivelsen av den nye arten, har vært en del av delfinens kjeveben. Vanligvis misliker forskerne å måtte beskrive en ukjent art ut fra bare en eneste benrest, men delfinknokkelens fasong var så karakteristisk at man likevel godtok å gå løs på oppgaven.
Kjevebenet på en fortidsdelfin tyder på at dyret hadde en særpreget snute.
Fortidsdelfinen hadde en kort, bred og ballonglignende snute med bare seks tenner i hver tannrekke. Men basert på bare ett funn av bensubstans, kan det ikke ses bort fra at dyret hadde en sykdom som har resultert i misvekst av benbygningen. Men ingen av sykdommene man vet kan ramme våre tiders delfiner, kan forklare fortidsdelfinens kraniefasong.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.