Myrlikene fikk respektfull gravferd

Nye studier av 145 danske myrlik fra bronsealderen og eldre jernalder viser at en del av disse menneskene ble lagt i myren med omsorg og respekt. Bak undersøkelsen står arkeologen Morten Ravn ved Københavns Universitet, som dermed påviser en særegen og frem til nå ukjent gravskikk.

Ifølge Morten Ravn har forskerne i årevis stirret seg blinde på et sitat fra den romers­ke historikeren Tacitus om germanske menneskeofringer. Han bruker uttrykket ”corpore infames” (de som har vanæret sitt legeme), der straffen var å bli hengt i et tre eller druknet i en myr. Myrlikene ble derfor betraktet som ofringer og henrettelser av f.eks. degenererte, forrædere eller homoseksuelle.

Kraniebrudd, brukne ben og andre lemlestelser bidro til å styrke oppfatningen. Men slike skader kan ha oppstått som følge av kjemien i myren og påvirkning av skjelettet, eller vært et ledd i et gravritual, for man finner også bevisst lemlestede skjeletter på datidens gravplasser. Noen myrlik og vanlige graver har felles trekk.

Huldremosekvinnen var iført skjørt av ull, skinnkappe og skaut.

Et godt eksempel er Huldremosekvinnen som ble funnet i 1879 i en myr på Djursland på Jylland. Hun var iført et skjørt av vevet ull, skinnkappe og et lite skaut og lå på ryggen med en piletregren skrått over kroppen og små gjenstander sydd inn i kappen – alt sammen tegn på omsorg for den døde.

Andre myrlik ble lagt i groper fôret med lyngkvister, ull eller neverbark, svøpt i stoffer eller skinn og lagt sam­men med gravgaver. De ble altså ikke ofret eller henrettet, men fikk bare en fuktig grav fremfor en tørr, som sikkert var vanligst.