Kryp sladrer om fortiden

De skar halsen over på krigsfanger, og prestene drakk blodet av gylne begre under store religiøse seremonier. Deretter hugde de lemmene av likene og la dem i friluft i en måned, til kroppsdelene krydde av mark. Ikke for å straffe sine fiender, men for å sikre seg mot onde ånder.

I mochekulturen, som blomstret i Peru fra år 200 til 700, mente man nemlig at sjelen ble befridd fra kroppen ved hjelp av fluer. Først når insektene hadde spist seg mette, kunne man gravlegge likene. Denne typen praksis er nettopp blitt dokumentert av insektforskere (entomologer), som har studert 1700 år gamle insekter fra graven til en ung mocheindianer.

Entomologen Jean-Bernard Huchet ved Muséum national d’Histoire naturelle i Paris, Frankrike, forteller:

”Før var det en teori at kroppene ble lagt ut, men nå har vi fått bekreftet at de virkelig gjorde det, og kan til og med bestemme svært nøyaktig hvor lenge likene lå ute.”

Potensialet i insekter er enormt

I likhet med at studier av nåtidens insektfauna i et lik i dag kan hjelpe rettsmedisinere og politi med å oppklare omstendigheter rundt et mord, kan urgamle insekter avsløre detaljer om fortidens kulturer.

Før i tiden har arkeologer sjelden tatt vare på de små krypene de fant blant skjeletter og potteskår i utgravninger, men nå har de fått øynene opp for insektenes evne til å fylle blanke sider i forhistorien. Undersøkelsen fra Peru er bare en av mange nye studier.

”Arkeo-entomologi er et nytt felt, og potensialet er antagelig mye større enn vi kan forestille oss,” sier Huchet. Han kom inn i arbeidet med mochekulturen etter at arkeologen Claude Chauchat ved Université Paris 1 i Frankrike hadde funnet en rik insektfauna i graver ved et av kulturens hovedseter, Huacas de Moche nær Trujillo på nordkysten av Peru 550 kilometer nord for hovedstaden Lima.

Chauchat visste fra detaljerte og gruvekkende tegninger av mocheindianernes menneskeofringer at fluer spilte en sentral rolle i deres døds­ritualer. Derfor dro Huchet til Peru og studerte i alt 57 graver funnet ved foten av en imponerende leirpyramide kalt Huaca de la Luna (Månetempelet).

”Det er en svært tørr ørken, så fortidslevningene er bevart utrolig godt – det er fantastisk,” sier Jean-Bernard Huchet.