Når døde egentlig Dødehavet?

Dødehavet trakk sannsynligvis sitt siste sukk for rundt 14 000 år siden. Da tørket den mektige Lisan-sjøen nesten helt ut og etterlot seg på sitt dypeste Dødehavet som ble en isolert sjø uten avløp og med en ekstremt høy saltgehalt. Sjøen opplevde kanskje en biologisk oppblomstring for cirka 5000 år siden da vannstanden steg med over 100 meter og saltholdigheten samtidig falt betraktelig. I dag er Dødehavet en tykk saltlake som inneholder opptil 340 gram salt per liter vann i de dypeste lagene. Det er ti ganger så mye salt som man kan måle i vanlig sjøvann.

1. september 2009

Dødehavet trakk sannsynligvis sitt siste sukk for rundt 14 000 år siden. Da tørket den mektige Lisan-sjøen nesten helt ut og etterlot seg på sitt dypeste Dødehavet som ble en isolert sjø uten avløp og med en ekstremt høy saltgehalt. Sjøen opplevde kanskje en biologisk oppblomstring for cirka 5000 år siden da vannstanden steg med over 100 meter og saltholdigheten samtidig falt betraktelig. I dag er Dødehavet en tykk saltlake som inneholder opptil 340 gram salt per liter vann i de dypeste lagene. Det er ti ganger så mye salt som man kan måle i vanlig sjøvann. En liter dødehavsvann veier 1240 gram. Bare Assal-sjøen i Djibouti kan oppvise en høyere saltgehalt på opptil 40 prosent. Dødehavet har fått navnet fordi verken små eller store dyr kan overleve i det salte vannet. Fisk som blir med i ferskvannet fra Jordanelven, kreperer når de føres ut i Dødehavet. Innsjøen er likevel ikke helt død. Enkelte mikroorganismer trives i det ekstremt saltholdige vannet, og voldsomt vinterregn i ørkenen som omgir sjøen, kan tynne ut saltet slik at livet med ett blomstrer opp. Etter kraftig vinterregn i 1980 og 1992 virket Dunaliella-alger og andre røde saltelskende bakterier inn på vannet og farget det rødt. Algene kan tåle høye saltkonsentrasjoner ved å produsere store mengder glyserol som hever det osmotiske trykket i algens indre og dermed hindrer saltet i å trenge inn. Den som tar en vandring langs bredden av Dødehavet, beveger seg faktisk 418 meter under havflaten – det er det lavestliggende stedet på Jorden. I årtusener er det mineralrike vannet blitt brukt i helsemessig sammenheng. Til alle tider har sjøen dessuten levert balsam til mumifisering av egyptiske faraoer og pottaske som gjødsel til landbruket.

Les også

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: