Kunne vikingene navigere ved hjelp av en solstein?

I skyet vær kunne vikingene visstnok navigere etter Solen med en solstein. Stemmer det, eller er det bare en myte?

1. september 2009

Man vet ikke svært mye om hvordan vikingene gjorde det med navigasjon når de seilte over åpent hav. Trolig kikket de på Solen og grublet over stjerner og skyformasjoner. Fuglenes trekk over himmelen, fremherskende vindretninger, bølgene, strømforholdene og havets farge og temperatur var nok også til hjelp. Man vet ikke sikkert om de også pleide å benytte seg av en såkalt solstein for å fastslå Solens posisjon når været var overskyet. Bruk av solsteiner (sólarsteinn) er riktignok omtalt flere steder (skjønt ikke i forbindelse med navigasjon), blant annet i sagaen om Olav den hellige. En av de få vitenskapsfolkene som har vært positive til teorien om vikingenes bruk av solsteiner, var den danske arkeologen Thorkild Ramskou som i 1967 gransket sagateksten. Han konkluderte med at fortellingen godt kan være sann. Ramskou ymtet frempå om at steinen kunne vært et mineral med et polaroidfilters egenskaper, så som kordieritt eller turmalin, som begge finnes her i landet. Forsøk med kordierittkrystaller har vist at Solens posisjon på himmelen kan fastslås med en nøyaktighet på pluss/minus fem grader i overskyet vær.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: