Vikingekrigeren ble funnet i 1889 med bl.a. to hester og et brettspill i graven.

© Uppsala Universitet

DNA avslører: Første bevis på kvinnelig vikingkriger

I 1889 fant en arkeolog en høytstående vikingkrigers grav i Sverige. Nå – 128 år senere – viser DNA-prøver at krigeren var en kvinne. Det er første gang arkeologer kan bekrefte at kvinner var krigere i vikingtiden.

15. september 2017 av Karine Kirkebæk / Historie

I 1889 fant arkeolog Hjalmar Stolpe en imponerende krigergrav fra 900-tallet i den svenske vikingbyen Birka.

Graven inneholdt foruten et skjelett også et sverd, en kampøks, to skjold, to hester, et brettspill mm.

Brettspillet antyder at krigeren var taktisk og ledet krigere i kamp.

Den gang kalte han det en mannlig krigers grav – selv om noen av skjelettdelene kunne tyde på at det stammet fra en kvinne.

Skjelettet har to x-kromosomer

Men nå har forskere DNA-analysert skjelettet, og det viser seg at personen har to x-kromosomer – og ingen y-kromosom. Det er derfor tydelig at det dreier seg om en kvinne.

“Det er det første genetiske beviset på en kvinnelig vikingkriger,” sier professor Mattias Jakobsson fra Uppsala Univeristets avdeling for organismebiologi i en pressemelding.

Skriftlige kilder har før nevnt kvinnelige vikingkrigere, men DNA-analysen kan nå endelig bekrefte deres eksistens rent arkeologisk.

Hun reiste mye rundt

Forskerne har også foretatt isotopanalyser, som kan brukes til å identifisere bestemte geologiske områder ­– og dermed geografiske lokaliteter – en person har oppholdt seg i.

Analysene viser at den kvinnelige krigeren har levd et liv der hun har reist mye. Og det stemmer godt med det livet krigere levde i Nord-Europa fra 700- til 900-tallet. 

Les også

Kanskje du er interessert i...

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: