Hvordan kunne man regne med romertallene?

Romertall brukes fortsatt blant annet på klokker, men hvordan kunne man regne med dem?

1. september 2009

Vårt titallssystem er lett å ha med å gjøre hvis vi skal foreta en rask utregning på et stykke papir. Slik er det derimot ikke når det gjelder romertallsystemet, men i stedet brukte romerne en abacus – det vil si en slags kuleramme. Romernes tallsystem besto av et sett bokstaver som symboliserer positive, hele tall, slik at I = 1, X = 10, C = 100, M = 1000, mens V = 5, L = 50 og D = 500. Et tall skrives ved å sette bokstaven som angir den største verdien, til venstre – VIII er for eksempel 8. Store tall kan bli svært kompliserte: 8152 blir M-MMMMMMMCLII. Når et mindre symbol blir skrevet til venstre for et større, skal det trekkes fra det største symbolet. IV er derfor 4.

Blant annet gjør de halve 10-potensene (5, 50 og 500), og det at man kan trekke ifra et symbol som er én størrelse lavere fra for å få et mindre tall, at romertallene er brukbare i kulerammeregning. Romernes kuleramme hadde fem kuler på hver streng – fire enere og én femmer på den første, fire tiere og én femtier på neste osv. For eksempel blir tallet 7 til en femmer og to enere (VII), og for å legge til 9 legger man først til 10 og trekker fra 1 (IX) – og får XVI, som er 16.

Les mer om hvem som oppfant alfabetet.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: