Calender

Månens syklus gir kalenderen problemer

Årets måneder måtte gjøres omDen franske revolusjonen forsøkte også å gjøre om på årets orden. Sist i 1793 ble det innført at året fortsatt skulle ha 12 måneder, som alle fikk nye, "revolusjonære" navn. Men hver måned måtte bestå av 30 dager og være inndelt i tre uker med 10 dager (décade) hver. De resterende 5–6 dagene ble lagt i enden, slik at regnskapet passet. Hele systemet ble avskaffet tolv år senere, da det viste seg å være upraktisk.Den jødiske kalenderen mangler 11 dager

25. oktober 2013 av Hans Henrik Fafner

Årets måneder måtte gjøres om

Den franske revolusjonen forsøkte også å gjøre om på årets orden. Sist i 1793 ble det innført at året fortsatt skulle ha 12 måneder, som alle fikk nye, "revolusjonære" navn. Men hver måned måtte bestå av 30 dager og være inndelt i tre uker med 10 dager (décade) hver. De resterende 5–6 dagene ble lagt i enden, slik at regnskapet passet. Hele systemet ble avskaffet tolv år senere, da det viste seg å være upraktisk.

Den jødiske kalenderen mangler 11 dager

Gjennom hele historien har mennesket strevd med problemet. Man har lenge visst at en måned egentlig er ca. 29,5 dager. Det har den gamle jødiske kalenderen innordnet seg under ved å la årets tolv måneder være henholdsvis 29 og 30 dager lange.

Men det oppstår fortsatt et problem fordi opptellingen ikke kommer opp på årets 365 dager. Det mangler rundt 11 dager i regnskapet, og dem samler man sammen til skuddmåneder. I løpet av en syklus på 19 år er det derfor syv skuddår, og det klarer man ved å ta måneden Adar to ganger i strekk. Da passer det – nesten.

Muslimsk kalender følger månen

Den muslimske kalenderen griper det annerledes an. Her følger måneden strengt det den også har navn etter, nemlig månen. Den nye måneden starter når man kan se nymånen. Men dette fører til noen absurde situasjoner.

I Egypt har man for lengst gått over til å beregne månedenes begynnelse astronomisk, mens man i det konservative Saudi-Arabia fortsatt sender folk ut for å se etter nymånen; og hvis det er overskyet eller sandstorm, må man vente til neste kveld.

På den måten har det faktisk skjedd at den hellige fastemåneden, Ramadan, har begynt en dag senere i Saudi-Arabia enn i Egypt. Og ettersom den muslimske kalenderen ikke opererer med skuddager eller -år, er hele året to små uker kortere, og det betyr bl.a. at alle helligdager ligger tilsvarende to uker tidligere hvert år. Det betyr at julaften med noen års mellomrom ville ligget midt i skolesommerferien!

Skuddsekunder skal redde kalenderen

I kalenderen som det meste av den vestlige verden bruker, er den samlede summen av månedenes dager 365. Men denne tilsidesettingen av månens syklus er ikke nok til å løse det umulige regnestykket. Hvert fjerde år har man 29. februar som skuddag for å utligne, og selv det er ikke helt nok.

En gang i mellom må man ved internasjonal avtale tilføye skuddsekunder, for at månedene hele tiden skal stemme med Jordens rotasjon rundt Solen.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: