Hvorfor betyr rødt lys stopp?

Hva er forklaringen på at det er nettopp fargene rødt og grønt som brukes i lyssignaler? Er det tilfeldig at rødt lys betyr stopp og grønt betyr kjør?

1. september 2009

Rød er en farge som signaliserer fare. For eksempel er blod rødt, og i naturen bruker mange insekter røde farger til å skremme fiendene med. Rødt var derfor et opplagt valg da man begynte å bruke lys til å regulere trafikken med. Et av de første trafikklysene ble satt opp i Storbritannia i 1862, på et sted der en jernbane krysset en sterkt trafikkert vei. Lyssignalet skulle advare fotgjengere og kjørende trafikk, og det hadde to farger: rødt for stopp og hvitt for klar bane. I 1868 ble det i London satt opp en forløper for moderne trafikklys, nemlig to gasslamper som lyste vekselvis rødt og grønt. Dessverre eksploderte en lampe, og en politimann ble drept. Derfor gikk det mange år før det på ny kom lyssignaler i gatene. Derimot vant signallysene raskt terreng i jernbanedriften. På slutten av 1890-tallet kom det til enda en farge da amerikansk politi innførte gult, som varsler at lyset er i ferd med å skifte. Men i mange år besto de fleste amerikanske signalene av to skilt der der sto henholdsvis Stop og Go. De ble etter hvert skiftet ut med rødt og grønt lys, et system som nå brukes i hele verden. Når grønt er blitt fargen som signaliserer ”kjør”, skyldes det trolig at grønt er naturens farge, og at grønne farger oppfattes som hyggelige. Man kunne også ha valgt blått, men fast blått lys er ikke så lett å se på avstand. De første trafikklysene var manuelt betjent, men omkring 1920 dukket de første automatiske anleggene opp. I dag finnes det mange lyskryss som er så avanserte at periodene med rødt og grønt lys hele tiden blir avpasset etter den aktuelle trafikken. Det foregår ved at det kontinuerlig går beskjed fra sensorer i veibanen til trafikklysets styreenhet.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: