Cleopatra Statue

Arkeologer håper å finne Kleopatra

Historien om Kleopatra er vevd inn i et nett av myter. Arkeologene håper nå å oppklare hvor den siste egyptiske dronningen er gravlagt, og hvordan hun døde.

6. september 2012 av Nanna Bay & Sebastian Relster

"Kleopatras grav er kanskje funnet.” Slik lød overskriften som gikk verden rundt for to år siden. Utgravninger av et tempelkompleks i nærheten av den egyptiske byen Alexandria hadde avslørt mynter med Kleopatras ansikt, byster av henne og hennes familiemedlemmer og en maske som kunne forestille gemalen Marcus Antonius. Mumiene av ti høytstående egyptere overbeviste arkeologene om at de hadde funnet gravplassene for den absolutte eliten i Egypt, og at flere utgravninger kunne føre dem frem til det siste hvilestedet for en av historiens mest berømte kvinneskikkelser.

Verden holdt pusten og avventet flere nyheter, men intet skjedde. Det egyptiske opprøret hadde stanset alle utgravninger, og Kleopatras skjebne ble enda en gang hyllet inn i den mystikken som har omgitt henne i nesten 2000 år.

Dødelig maktkamp i familien

Kleopatra gjorde sin entré i verdenshistorien bare 18 år gammel i 51 f.Kr., da hun ble kronet til dronning i det kongelige palasset i havnebyen Alexandria. På det tidspunktet var byen det livlige og velstående knutepunktet for kultur og handel. Fra palasset hadde den lille, svarthårede tenåringsdronningen utsikt til storbyens mange templer, det verdensberømte biblioteket og havnen, der skip lastet og losset varer fra hele den kjente verden.

Med syv millioner undersåtter og tilgang til de enorme rikdommene i Egypt lå verden tilsynelatende åpen for hennes sandalskodde føtter. Men grepet rundt makten var usikkert. Egypt sto i fare for å bli slukt av antikkens supermakt, Roma, som var avhengig av nillandets bugnende kornkamre. Dessuten måtte hun dele kronen med sin 10 år gamle lillebror, Ptolemaios 13., og hans ærgjerrige rådgivere.

På den tiden var det normalt at søsken i kongelige familier giftet seg med hverandre – og regjerte sammen – men det passet ikke den ambisiøse Kleopatra. Hun tilhørte den makedonske ptolemeiske slekten som hadde regjert i Egypt i århundrer etter greske skikker og med gresk som morsmål. Men i motsetning til sine forgjengere og brorens konservative fløy, snakket Kleopatra undersåttenes språk, og hun var fast bestemt på å føre Egypt tilbake til fordums storhet ved å innføre reformer som skulle lette livet for vanlige epyptere. Allerede etter to år kulminerte den kongelige maktkampen da Kleopatra oppdaget at brorens rådgiver hadde planlagt å myrde henne, og hun måtte flykte til Syria.

Cæsar forsøkte å megle

Mens striden mellom de to søsknene raste, kom den romerske diktatoren Gaius Julius Cæsar til Alexandria. Hans ærend var egentlig å inndrive en gammel gjeld, men han ble snart virvlet inn i den egyptiske familiefeiden.

Cæsar foreslo å megle mellom de stridende søsknene for å unngå borgerkrig og innkalte dem til forsoningsmøte. Men Kleopatra fryktet – trolig med rette – at møtet med broren kunne koste henne livet. Hun oppsøkte derfor Cæsar før møtet skulle finne sted. Ifølge myten lot hun seg rulle inn i et teppe og fikk en kjøpmann til å smugle seg inn i palasset og overekkes som gave til Cæsar, som straks forgapte seg i den nakne skjønnheten som rullet ut på gulvet. Historien er trolig for god til å være sann. Den 50 år gamle krigsveteranen ville neppe ha tillatt en ukjent kjøpmann å komme inn i sine gemakker med en mistenkelig bylt på slep.

Men faktum er at 20 år gamle Kleopatra vant Cæsar for sin sak på et ytterst avgjørende tidspunkt, og med hans hjelp fikk erobret tilbake tronen. Broren druknet beleilig nok i Nilen under kampene mellom hærene til de to søsknene.

Kleopatra visste at Egypts fremtid var avhengig av Romas velvilje, og hun beseglet alliansen med klodens mektigste imperium da hun to år senere kunne skjenke Cæsar en sønn, Cæsarion.

Med en mannlig arving hadde hun sikret Egypts videre fremtid, trodde hun. Men skjebnen ville det annerledes. I år 44 f.Kr. trakk Cæsar sitt siste sukk i en blodpøl etter at flere kuppmakere i senatet i Roma stakk ham ned, og Kleopatra måtte på ny engasjere seg i spillet om makten.

Tre år etter drapet på Cæsar tiltrådte den erfarne generalen Marcus Antonius stillingen som ny stattholder for de romerske provinsene i øst. Det tok ikke Kleopatra lange tiden å trollbinde ham da de møttes – hun skal angivelig ha forført ham utkledd som kjærlighetsgudinnen Afrodite. Sammen med sin nye krigerektemann ville hun utvide grensene i Egypt og innfri drømmen om å gjenreise riket. Antonius kom da også seirende hjem fra et felttog i det som i dag er Armenia, og paret feiret triumfen med en storslått seremoni der Kleopatra ble hyllet som ”kongenes dronning”.

Men på ny rammet katastrofen: Antonius’ rival, Oktavian, erklærte krig mot Egypt, og i 31 f.Kr. vant han sjøslaget ved Actium utenfor kysten av Hellas. Året etter falt Alexandria, og Kleopatras drøm om et egyptisk storimperium gikk i knas.

Drømmen ble lagt i ruiner

Kleopatra valgte resolutt døden fremfor å se sitt rike falle i romerske hender. Ifølge overleveringen bønnfalt hun før selvmordet Oktavian om å bli gravlagt sammen med sin Marcus Antonius. Men om Oktavian etterkom ønsket, har til nå vært overlatt til det uvisse.

Kanskje ligger svaret begravd i tempelkomplekset som er under utgraving 50 km fra Alexandria. Et av templene var tilegnet gudinnen Isis, som Kleopatra hevdet hun var inkarnasjonen av. Lederen av utgravningen, Kathleen Martinez, mener at det med sin beliggenhet så nær Alexandria ville vært et opplagt sted å gravlegge dronningen. Tidligere i år fikk hun av det egyptiske militærstyret tillatelse til å fortsette utgravingene. Denne gangen er målet tre dyptliggende sjakter som er blitt påvist ved radarmålinger, og som ifølge Martinez kan inneholde regentparets gravkamre.

Skeptikere hevder at isistempler ikke nettopp var en sjeldenhet i Kleopatras Egypt, og at funnet av et par mynter og en byste av Kleopatra ikke kvalifiserer til dyre utgravninger.

Men skulle mumiene av Marcus Antonius og Kleopatra bli funnet, kan forskerne sannsynligvis rekonstruere deres utseende og én gang for alle få avgjort om Kleopatra levde opp til ryktet om legendarisk skjønnhet. Avhengig av hvor godt bevart likene er, vil rettsmedisinere også kunne fastslå dødsårsaken og dermed skille myte fra fakta i antikkens mest berømte kjærlighetshistorie.

Kleopatra

Født: År 69 f.Kr.

Regjeringstid: Dronning av Egypt i årene fra 51 f.Kr. frem til sin død i år 30 f.Kr.

Slekt: Kleopatra var den siste av ptolemeerne, det makedonske dynastiet, som hadde regjert over Egypt siden år 305 f.Kr.

Styreform: Hun var den eneste av ptolemeerne som innførte reformer til glede for vanlige egyptere.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: