Archaic family

Paring sikret mangfold

5. mars 2012 av Nanna Bay

Da Peter Parham undersøkte HLA-genene hos nålevende europeere og asiater, oppdaget han at en del av HLA-variantene var identiske med neandertalernes HLA-typer. Fra tidligere studier av DNA utvunnet av et neandertalskjelett vet man at neandertalmennesket trolig utviklet seg fra våre egne forfedre, Homo heidelbergensis, som var etterkommere av Homo erectus.

Homo heidelbergensis forlot Afrika for 500 000 år siden og slo seg ned i Europa og Lilleasia. Der tilpasset de seg etter hvert det kalde og barske istidsklimaet: Bena ble korte og kraftige, brystkassen bred, og de fikk større muskler. Neandertaleren, Homo neanderthalensis, var et faktum.

Peter Parhams studier tyder nå på at det moderne mennesket paret seg med neandertalerne for mellom 45 000 og 60 000 år siden, da det kom til Europa og Lilleasia. For eksempel oppdaget Peter Parham at en variant av HLA-C – HLA-C*0702 – er utbredt blant nålevende europeere og asiater.

Nettopp denne HLA-varianten fant Peter Parham i neandertalernes genetiske arvemasse, og det tyder på at Homo sapiens fikk overført akkurat den HLA-varianten ved å pare seg med neandertalerne. Det skjedde etter at Homo sapiens hadde forlatt Afrika, for nettopp denne varianten finnes ikke i nålevende afrikanere.

Stammefolk splittet seg i grupper

På samme måte fant Peter Parham ut at varianten HLA-A*11 er utbredt hos nålevende asiater, men ikke hos afrikanere. Denne HLA-varianten fant han i denisovaenes genetiske arvemasse. Denisovaene er en helt ny menneskeart som ble identifisert i 2010 ut fra en lillefingerbenstump som arkeologer gravde ut i Denisova-hulen i Altajfjellene sør i Sibir. Ved å analysere DNA fra benet fastslo forskerne at denisovaene er en fjern slektning av neandertalerne.

Karbon 14-analyser av bakken rundt fingeren viser at knokkelens eier døde for mellom 30 000 og 48 000 år siden, mens andre funn viser at området rundt Denisova-hulen har vært bebodd av menneskearter i rundt 125 000 år.

Peter Parhams analyser tyder altså på at arvemassen fra disse fortidige menneskene nå lever videre i det moderne mennesket. Homo sapiens har trolig paret seg med denisovaene, som de møtte i Lilleasia, og dermed ble denisovaenes motstandsdyktige variant, HLA-A*11, overført til det moderne mennesket.

”Menneskets utvikling og kolonisering av Jorden har høyst sannsynlig foregått slik at mindre grupper av stammefolk har vokst i antall, har splittet opp og vandret ut i grupper – om og om igjen. I løpet av disse syklusene har det oppstått flaskehalser der gruppene har mistet HLA-varianter. Og det er da paring med arkaiske mennesker har kunnet fornye og forbedre det genetiske mangfoldet i hver enkelt gruppe,” sier professor Peter Parham.

Arkaiske gener ga oss suksess

Selv om neandertalerne og denisovaene døde ut for 30 000 år siden, lever en del av genene deres videre i det moderne mennesket. Ved å analysere en HLA-type fra neandertalerne og en HLA-type fra denisovaene fikk Peter Parham et utsnitt av alle HLA-variantene i de to populasjonene.

Deretter undersøkte han fordelingen av disse variantene i nålevende befolkninger og oppdaget at HLA-varianten C0702, som stammer fra neandertalerne, i dag finnes i både europeere og asiater. Dessuten er HLA-varianten B07 mest utbredt hos nåtidens europeere.

Ut fra hvordan disse HLA-variantene oppførte seg, identifiserte Parham andre HLA-varianter som oppfører seg på samme måte og derfor etter all sannsynlighet også stammer fra arkaiske mennesker. Men forskerne har ikke noen mulighet til å se om disse variantene stammer fra neandertalere, denisovaere eller andre arkaiske mennesker.

De følgende prosentdelene angir derfor hvor stor del av våre HLA-gener som stammer fra neandertalere, denisovaere og andre arkaiske mennesker. Og faktisk er over 50 prosent av europeernes HLA-A-varianter fra arkaiske mennesker, mens tallet øker til 72 prosent for kinesernes vedkommende og til over 90 prosent for folk i Papua Ny-Guinea.

Ifølge Peter Parham finnes noen HLA-varianter fortsatt i så store mengder fordi disse typene ganske enkelt forbedret menneskets immunforsvar og dermed helse. Genene ga med andre ord Homo sapiens en fordel, og derfor har de økt til høye frekvenser.

Grunnen til at andelen HLA-varianter fra arkaiske mennesker varierer fra befolkning til befolkning i dag, er etter Parhams mening at paring sannsynligvis fant sted på forskjellige steder og tidspunkter i grupper som vandret til forskjellige deler av verden. Men uansett hvilke HLA-typer vi har arvet, ser det ut til at vi må takke våre arkaiske forfedre.

”Noen av genene hos arkaiske mennesker ser ut til å ha vært nøkkelen til Homo sapiens’ tidlige overlevelse og påfølgende ekspansjon – med andre ord deres suksess,” sier Peter Parham.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: