Neanderthal under the covers

Sex gjorde oss sterke

De første moderne menneskene var dårlig rustet til å stå imot nye sykdommer da de forlot Afrika. Men ved å pare seg med blant andre neandertalere fikk de tilført gener som gjorde dem motstandsdyktige. Derfor kunne de spre seg over hele kloden.

5. mars 2012 av Nanna Bay

Da de første moderne menneskene forlot Afrika for cirka 100 000 år siden, vandret de ikke bare mot nye og ukjente kontinenter. De vandret også mot nye sykdommer. Sykdommer som de ikke hadde vært utsatt for i Afrika, og som immunforsvaret derfor ikke kunne vinne over. Men som kjent overlevde det moderne mennesket, Homo sapiens.

Og ikke nok med det – Homo sapiens fikk så stor suksess at arten bredte seg over hele Jorden og overlevde alle andre tidlige menneskearter.

Moderne mennesker hadde sex med neandertalere

Ny molekylærgenetisk forskning viser at vi kan takke neandertalerne og andre arkaiske menneskearter for en del av den utviklingen. Forskningen tyder nemlig på at det moderne mennesket paret seg med blant andre neandertalere som Homo sapiens møtte på vei gjennom kontinentene.

Neandertalerne hadde på det tidspunktet eksistert i 200 000 år, og deres immunsystem var derfor tilpasset lokale sykdommer. De innehadde med andre ord nøkkelen til overlevelse. Og ved å pare seg med neandertalerne fikk det moderne mennesket tilført nye gener, noe som gjorde det motstandsdyktig overfor sykdommene og til syvende og sist sikret artens overlevelse.

Immunsystemet er individuelt

Forskerne har i en årrekke visst at Homo sapiens paret seg med neandertalerne, men det har ikke vært helt klart hvor stor betydning denne kryssavlen har hatt for det moderne menneskets evolusjon.

Og det er nettopp det Peter Parham, som er professor i mikrobiologi ved Stanford University i USA, har undersøkt. Han har analysert nøyaktig hvilke gener Homo sapiens fikk tilført fra neandertalerne og andre arkaiske mennesker. Det har han gjort ved å sammenligne DNA hos nåtidige befolkningsgrupper med fossilt DNA fra tidlige menneskearter.

Peter Parham konsentrerte seg om menneskets levkocyttantigener – også kalt HLA-gener. Det er en gruppe på rundt 200 gener som befinner seg på kromosom 6, og som er essensielle for immunsystemet vårt. Av de cirka 200 HLA-genene studerte Peter Parham bare tre: HLA-A, HLA-B og HLA-C.

Disse tre genene koder for forskjellige typer HLA-protein, som sitter på overflaten av blant annet hvite blodceller. Derfra stimulerer de immunsystemets reaksjoner på infeksjoner.

På verdensplan finnes det flere hundre forskjellige varianter av HLA-A, -B og -C, og hvert enkelt individ arver sine varianter fra både mor og far. Det betyr at hver person har seks forskjellige varianter, og mennesker som ikke er i familie, kan dermed ha vidt forskjellige kombinasjoner av HLA-variantene.

”På den måten sørger HLA-genene for at et menneskes immunsystem er individuelt,” sier Peter Parham.

Profil

Peter Parham

Peter Parham er professor ved Stanford University School of Medicine i USA. Han forsker i proteinene i menneskets immunsystem, som varierer både fra individ til individ og fra befolkning til befolkning.

  • Disse forskjellene påvirker bl.a. immunsystemets respons på infeksjoner og kreft, i likhet med at de har innflytelse på evnen til å formere seg. Peter Parham har mottatt flere vitenskapelige priser og står bak en rekke vitenskapelige artikler samt boken The Immune System.

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: