Ardi

Ardi viser hvem vi var

Funnet av et over fire millioner år gammelt og nesten komplett skjelett tar forskerne lenger tilbake i menneskets utviklingshistorie enn noen gang før. Og mot all forventning er det mye som tyder på at vår tidlige forfader ikke var en aggressiv, sjimpanselignende ape, men derimot en omsorgsfull primat, der hannene hentet mat og tok del i barnestellet.

19. mai 2010 av Rasmus Kragh Jakobsen

Hvor kommer vi fra? Det spørsmålet har alltid fascinert menneskene, og med funnet av Ardi har forskerne innsnevret svaret ytterligere.

”Det er det nærmeste vi til nå er kommet å finne menneskets og sjimpansens siste felles stamform,” sier paleoantropologen Tim White, som er en av lederne av The Middle Awash Project, som nå har vært i gang i nesten 20 år.

Prosjektet er navngitt etter det knusktørre ørkenområdet nord i Etiopia, som den legendariske britiske arkeologen Desmond Clark begynte å utforske i begynnelsen av 1970-årene. Middle Awash har vist seg å være en gullgruve av fossiler takket være en enestående geologi.

Det første beviset på at området skjulte en hittil ukjent menneskeart, kom i 1992 da det ble funnet en barnekjeve med en jeksel, som ikke lignet noe forskerne hadde sett før. Kjeven og en håndfull benrester skulle vise seg å være de første delene av arten Ardipithecus ramidus. Problemet var imidlertid at man bare hadde noen stumper av skjelettet, og det var derfor begrenset hva forskerne kunne fortelle om vesenets anatomi.

Forskere måtte ned på alle fire

To år senere dukket så den første håndknokkelen opp. Den ble funnet på en såkalt crawl, der forskerne bokstavelig talt krabber på alle fire skulder ved skulder. Daværende Ph.d.-student Yohannes Haile-Selassie befant seg på det riktige stedet, og plutselig utbrøt han: ”Hominid”.

Neste dag fant forskerteamet en håndknokkel til, og så et skinneben, og snart var det klart for alle at de var på sporet av noe helt spesielt. Før feltsesongen var omme hadde gruppen funnet over 100 fragmenter, men benrestene var i forferdelig dårlig stand.

”De smuldret bokstavelig talt opp mellom hendene,” forteller Tim White.

I tillegg så det nærmest ut som om liket av Ardi var blitt trampet i stykker av en flokk store dyr, slik at benrestene var blitt spredt over et område på størrelse med et mindre kontor.

I flere feltsesonger fraktet forskerne varsomt små pakker med benfragmenter i sedimenter lagt i gips tilbake til laboratoriet i Addis Abeba, for deretter forsiktig å rense fragmentene under mikroskop. Senere ble mange av fragmentene omdannet til digitale 3D-bilder, som i sin tur kunne settes sammen til større skjelettdeler. Hele konstruksjonen tok 15 år, men resulterte til gjengjeld i en til nå uhørt nøyaktig beskrivelse.

At dette overhodet var mulig, var fordi skjelettet til Ardi var så komplett. Sammen med biter fra 35 andre individer og hele 150 000 fossile dyreknokler i tillegg til rester av insekter og planter gir det et svært nyansert innblikk i en periode i vår forhistorie da vi levde i skogene blant aper, papegøyer, hyener, kuduantiloper og mange andre dyr.

Ardi i 125 deler

Ardis i alt 125 fragmenter omfatter alle de viktige delene – kranium, tenner, bekken, hender og føtter. Dermed er det mulig å utføre en direkte sammenligning med Lucy, som er et av de få andre svært komplette hominidskjeletter. Lucy er rundt en million år yngre enn Ardi og tilhører slekten Australopithecus. Australopithecus fulgte etter alt å dømme etter Ardipithecus og anses i sin tur som forløper for Homo-slekten, som er Homo sapiens’ eget skudd på stamtreet.

Det faktum at forskerne er i stand til å plassere Ardi på vår egen utviklingslinje og ikke for eksempel på sjimpansenes, skyldes en rekke nøkkeltrekk. Disse trekkene ses bare hos senere hominider som Lucy og ikke hos noen menneskeaper, verken nålevende eller utdødde. Det gjelder blant annet detaljer som er karakteristiske for oppreist gange: et kort kranium, en bekkenform med festepunkter for spesielle muskler og spesielle knokler i føttene. Svært avslørende er også de små og stumpe hjørnetennene hos Ardi. De er bare kjent fra menneskets gren – alle andre menneskeaper har store og spisse hjørnetenner.

Med Ardi trygt plassert på menneskets side av utviklingshistorien blir det også mulig å se bakover i tiden mot en felles stamfar med sjimpansene, en stamfar som man antar har levd for seks til åtte millioner år siden.

Selv med sin anselige alder på 4,4 millioner år synes Ardi umiddelbart langt fra delingspunktet. Men Ardi har forbausende store likheter med noen eldre, om enn ikke særlig komplette, fossiler – spesielt den seks–syv millioner år gamle Sahelanthropus tchadensis, som ble funnet i Tsjad i 2001, og den 5,7 millioner år gamle Ardipethecus kadabba, som også ble funnet av Yohannes Haile-Selassie i Middle Awash.

Det er for øvrig typisk for hele Middle Awash-prosjektet at etiopiske forskere har vært sterkt involvert helt fra starten. Det har ikke vært tilfellet ved mange andre utgravninger – til de lokale forskernes store frustrasjon.

Både tchadensis og kadabba gikk tilsynelatende oppreist og hadde små hjørnetenner. Men det mangler så mye av deres skjelett at forskerne har hatt problemer med å bli enige om hva de egentlig er. Med Ardi som mønster faller brikkene plutselig på plass, og det er tydelig at de har vært på menneskets side av delelinjen og må være svært nær en felles stamfar. Dermed blir Ardi en sentral representant for en hel fase i menneskets utvikling, som strekker seg over to–tre millioner år.

Det er temmelig usannsynlig at det nettopp skal ha vært Ardi som har gitt opphav til neste fase, som er representert ved Lucy. Men det må ha vært et vesen som har lignet mye. Og i den sammenhengen kan Ardipithecus ses som en forfader som har vært svært nær den siste felles stamfaren med sjimpansene.

Menneskene er de primitive

Og nettopp fordi Ardi trolig er så nær det felles opphavet, er det forbausende hvor lite hun ligner en sjimpanse. Det viser at både mennesker og sjimpanser har utviklet seg svært langt bort fra utgangspunktet. Mennesker er dermed ikke bare modifiserte sjimpanser.

”Det virkelig spennende er at menneskene viser seg å være de primitive, mens sjimpansene er høyt utviklet,” sier antropologen C. Owen Lovejoy ved Kent State University i USA, som også deltar i Middle Awash-prosjektet.

Ardi gikk nemlig ikke på knokene som gorillaer og sjimpanser, men ligner på mange områder mennesket mer enn de andre menneskeapene. Knokegange er altså en spesialisert utvikling.

”Ardi er et enestående og særdeles viktig funn, som har trekk ingen kunne ha forutsagt,” sier paleoantropologen Donald Johanson, som var med på den gruppen som fant Lucy i 1974.

Fakta

En tidlig afrikaner

Navn: Ardipithecus ramidus (Ardi) Alder: 4,4 millioner år Høyde: 120 centimeter Vekt: 50 kilo Funnsted: Nær Awash-elven nord i Etiopia Forskere: 47 fra 10 land

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: