Martian meteorit

Livet tok til for 3,6 mrd. år siden

15. mai 2012 av Helle & Henrik Stub

Jorden var helt i starten en meget varm steinklode dekket av flytende lava. Det er ikke lett å forestille seg at organiske stoffer kan oppstå eller i det hele tatt eksistere under så ekstreme forhold.

For 3,6 milliarder år siden hadde Jorden falt så mye til ro at de første havstrekningene oppsto. Det var akkurat da de første sporene av liv dukket opp – og spørsmålet er hvordan de oppsto. En mulighet er at livet oppsto på den unge Jorden.

Vi vet ikke mye om forholdene på Jorden den gangen, men livet kan ha fått en bråstart av en stor mengde organiske molekyler som kom hit med meteorer og kometer. Men fordi livet oppsto så raskt, krever teorien at det er lett å ta steget fra livets byggesteiner til levende organismer.

Den andre muligheten, den såkalte panspermiateorien, hevder at ikke bare byggesteinene, men også selve livet kom til Jorden utenfra. Teorien har én umiddelbar fordel, den forklarer hvordan livet kunne oppstå så hurtig på en jordklode som nettopp var blitt passe kald til at det kunne oppstå store hav.

Gennembrud i 1952

Forskere innen både kjemi og fysikk strevde i årevis forgjeves med å forklare hvordan livet egentlig hadde oppstått. Men i 1952 kom gjennombruddet.

Kjemikeren Harold Urey og assistent Stanley Miller forsøkte å gjenskape betingelsene som rådet på den tidlige Jorden. De simulerte lyn ved å sende elektriske utladninger gjennom kolber som inneholdt gasser som de mente Jordens atmosfære besto av for milliarder av år siden: metan, ammoniakk, hydrogen og vanndamp. De klarte å skape adskillige aminosyrer som proteiner er lagd av.

Men det er jo ikke der problemet ligger. Aminosyrer er det faktisk ikke så vrient å lage. Det krever bare de riktige kjemiske betingelsene. Det er altså ikke så snodig at det har lykkes å skape aminosyrer i laboratorier, for dannelsen av aminosyrer følger kjemiske lover. Men aminosyrene er bare byggesteinene, og for å sette dem sammen til akkurat de proteinene som alt liv springer ut av, kreves det enorme informasjonsmengder.

Og denne informasjonen er så vidt vi kan se, ikke innebygd i naturlovene. Men et eller annet er nødt til å styre de gryende biologiske prosessene. Et typisk proteinmolekyl består av 100 aminosyrer av 20 forskjellige typer. De kan kombineres på ikke færre enn 10130 måter. At ett bestemt protein skal ha vært dannet av rene tilfeldigheter, er derfor umulig.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: