Evolution 3/2006

Er det mulig å tro på utviklingslæren?

Øyet nevnes ofte blant sterkt religiøse som en kroppsdel utviklingslæren ikke kan forklare. Finnes det noe godt svar?

25. september 2014

Øyet hos pattedyr er et uhyre komplekst sanseorgan, og fjerner man en liten del av det, eksempelvis hornhinnen, slutter det å virke.

Men i naturen finner man hos både nålevende og utdødde dyr alle mellomformene som leder frem til et funksjonelt øye. Det har blant annet den svenske biologen Dan-Erik Nilsson påvist.

Lysfølsomme celler advarer mot farer

Som en start ville en liten klynge med lysfølsomme celler på huden vært en fordel for dyr som lever på havbunnen. Når lys aktiverer cellene, merker dyret at det ligger ubeskyttet og er et lett bytte. Og faller skyggen av en rovfisk over cellene, rekker dyret kanskje å komme unna.

Vi kan også tenke oss at cellene får bedre vern hvis de synker ned i en hudfold. Om cellene sammen danner en halvkule, kan dyret avgjøre hvor skyggen kommer fra ut fra hvilke celler som påvirkes.

En transparent hinne kan beskytte cellene mot forurensninger, og hvis hinnen også kan bryte lyset, blir lysfølsomheten enda bedre.

Øyets utvikling

Hvert enkelt av disse trinnene kan forbedre et system som allerede virker bra. Derfor kan man lett tenke seg at det ene har utviklet seg fra det andre i en evolusjonsprosess som har ført frem til øyne som våre. Og dermed faller de sterkt religiøses argumenter i grus.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: