Paleontologist Scott Sampson

Neshorndinoer oppdaget i ørken

Amerikanske forskere finner enorme dinosaurskjeletter i USA.

7. april 2011

En forskergruppe ved University of Utah har funnet to nye dinosaurarter i slekten Ceratopsidae som omfattet den berømte Triceratops. De to nye artene levde i dagens Utah for 76 millioner år siden. Slektsnavnet betyr ”hornete ansikter”, noe som antyder at de neshornlignende planteeterne hadde unormalt store og flerhornprydede kranier.

Den ene av de nye artene hadde hele 15 hornlignende utvekster på kraniet – det høyeste antallet man til nå har registrert. For 95–68 millioner år siden lå vannstanden i havet høyere enn i dag, og et hav delte Nord-Amerika i et vestlig og et østlig land-område. Det vestlige området, som geologene kaller Laramidia, utgjorde bare cirka 20 prosent av det som i dag er Nord-Amerika, men likevel levde det minst 20 forskjellige arter der av flere tonn tunge planteetere.

Utahceratops gettyi

Den største av de to nyoppdagede dinoene har fått navnet Utahceratops gettyi, og paleontologene har klart å sette sammen et nesten komplett skjelett ut fra fossile benrester etter i alt seks individer. Den gangen det levde, var dyret ca. 2 meter bredt over skuldrene, 6–7 meter langt og veide tre–fire tonn. Den andre arten kalles Kosmoceratops richardsoni. Basert på skjelettdeler fra fire individer så forskerne at den var litt smalere i skroget enn slektningen, var cirka 5 meter lang og veide rundt 2,5 tonn.

Begge dinoene lignet slektsfrendene i det at de hadde enorme kranier med store spisse horn på nesen og over øynene. Dessuten hadde de hornlignende ornamenter i en krans rundt kraniets øverste del. Dette ”geviret” var tydeligst å se på Kosmoceratops. Det lengste kraniet hadde derimot Utahceratops – det var hele 2,3 meter langt. Det gjør det til et av de største kraniene som noen gang har eksistert hos et landlevende dyr.

Kosmoceratops richardsoni

Forskerne tror at de neshornlignende dinosaurene brukte de digre kraniene og utvalget av horn til å imponere mulige partnere. Det kan også tenkes at hannene har utkjempet innbyrdes oppgjør der de – i likhet med dagens hjorter og elger – stanget hodet og hornene sammen i kamp på liv og død om hunnenes gunst i paringstiden.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: