Different stages of dinosaurs

Forskere utrydder dinosaurene

Ny forskning viser at dinosaurene skiftet form i løpet av livet. Det betyr at det var færre dinosaurarter enn man hittil har antatt.

28. juni 2011

For tiden er forskerne opptatt med å utrydde dinosaurene. Ny informasjon om skjelettets mikrostruktur antyder nemlig at fortidens kjemper skiftet form i løpet av livet. I flere tilfeller har paleontologer derfor feilaktig trodd at én art var flere ulike arter. Det har vist seg at dinosaurenes kranier nesten var som modellervoks, med foranderlig benstruktur som vokste og skapte nye strukturer noen steder, mens de andre steder ble borte.

”Dinosaurene gikk gjennom radikale formmessige forandringer mens de utviklet seg fra unger til voksne. Forandringene var i noen tilfeller så ekstreme at en ung og en voksen fra samme art kan oppfattes som to forskjellige arter,” forklarer paleontologen John Scanella ved Museum of the Rockies ved Montana State University i USA.

Skjelettene er nesten identiske

Kollegene Jack Horner og John Scanella har med en studie av den stridsvognstore trehornede triceratops skapt rabalder i paleontologkretser. Studien viser nemlig at den og den nære slektningen torosaurus i virkeligheten var én art. Samtidig plasserer forskerne enda en art, nedoceratops, under samme paraply og kaller alle tre for triceratops.

Det er ikke første gang bildet av triceratops blir revidert. Da de to første hornene dukket opp i slutten av 1800-tallet, feiltolket paleontologen Othniel C. Marsh dem for eksempel som levninger etter en forhistorisk kjempebison. Det var først da gigantiske kranier med papegøyenebb, horn og nakkekam dukket opp, at det gikk opp for Marsh at han hadde funnet den første dinosauren med horn.

Siden veltet det frem med nye eksemplarer, og i alt ble 16 arter beskrevet. Forskningen var imidlertid preget av hastverk, og i 1996 foretok paleontologen Catherine Forster ved Geroge Washington University i USA en større opprydning. Da viste det seg at artene bare er varianter av de to triceratopsartene som er anerkjent i dag.

Bones from Dinosaurs

Nå har John Scanella og Jack Horner tatt nok et skritt videre og har studert en form for pseudopopulasjon av de gamle dinosaurene. De levde innenfor en kort periode i et avgrenset område kalt Hell Creek i Montana i USA. Der er det så mange fossiler at man ifølge Scanella ikke kan bevege seg en dag i området uten å finne en triceratops.

De utallige eksemplarene er også grunnen til at forskerne kan kartlegge dyrenes livsstadier. I alt har de studert over hundre triceratopskranier som varierer i størrelse fra fotballer til små biler. Av disse har de to forskerne studert benstrukturen hos 29 triceratopser og ni torosauruser i mikroskop.

I løpet av de siste 10 årene har en bedre forståelse av skjelettets mikrostruktur ført til at forskerne kan bestemme alderen svært nøyaktig hos de enkelte dyrene. I mikroskop kan man for eksempel se at knoklene hos unge individer ikke har den kompakte, tette strukturen som man ser hos eldre individer. Det fantastiske er at benanalysen avslører at samtlige torosauruseksemplarer er gamle individer, mens samtlige triceratopseksemplarer er unge dyr.

Eldre utgave av samme art

Forskerne fant i tillegg tegn på en overgang til torosaurus hos flere triceratopsindivider. Hos torosaurus er for eksempel nakkekammen lengre og har to store hull, og hos flere triceratopsindivider oppdaget forskerne at nakkekammens benstruktur var tydelig tynnere i to tilsvarende områder. Det kan være begynnelsen til hullene som finnes hos torosaurusen.

Det er ifølge forskerne et tegn på at hullene aktivt eroderes bort i takt med at knoklene i nakkekammen modelleres om. De to artenes skjeletter og tenner er ellers stor sett umulig å skjelne fra hverandre.

Ifølge Jack Horner og John Scanella er forklaringen imidlertid ganske enkelt at den såkalte torosaurusen bare er en eldre utgave av triceratops. De mener derfor at torosaurus bør slettes som art. De mener at triceratops i stedet utviklet seg fra å ha bakoverbøyde pannehorn og en liten nakkekam med spisser i ungdommen til som voksen å ha en større nakkekam uten spisser, men med to hull og pannehorn som peker fremover.

Det virker dramatisk, men store forandringer er faktisk ofte å se i dyreriket, blant annet hos pattedyr med horn som hjort og gaselle samt noen fugler. Den australske strutselignende fuglen kasuaren har for eksempel en kam som i barndommen ligger flatt ned, men som reiser seg når den blir eldre.

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: