Evolusjon

Side 1 av 3Neste
Sex gjorde oss sterke

19.03.2012.

De første moderne menneskene paret seg med neandertalere og ble dermed motstandsdyktige mot sykdommer.

Les mer
Supergen: Sommerfugl med syv forkledninger

14.03.2012.

Sommerfuglen Heliconius numata kan gjøre hele 7 etterligninger av giftige sommerfuglarter i området - slik at den unngår å bli spist.

Les mer
Vi er verdens mest nysgjerrige pattedyr

IV nr. 13/2011 s. 58-61.

Arten Homo sapiens har vært stort sett overalt, og med en befolkning på syv milliarder spredt ut over det meste av Jorden, er vi det mest vellykkede pattedyret gjennom tidene.
Suksessen kom som et resultat av vår aldri hvilende nysgjerrighet, og kanskje var det mennesker med det vi i dag kaller ADHD som gikk i bresjen i jakten på eventyr.

Les mer
Hvorfor synker pubertetsalderen?

04.03.2011.

Forskerne vet ennå ikke hvorfor pubertetsalderen synker, men de arbeider for tiden med flere teorier.

Les mer
Fuglenes tapte tommel

01.03.2010.

Et ben fra et fossil viser at en strutselignende dinosaur holdt på å miste tommelfingeren

Les mer
Naturlig seleksjon kan skje lynraskt

25.02.2010.

Charles Darwin forklarte hvordan nye arter kunne dannes. Nå kan forskerne se den naturlige seleksjonen skje – live.

Les mer
Istiden ga oss større hjerner

14.12.2009.

Et kjøligere klima ga menneskets hjerne gunstige vekstvilkår

Les mer
Stillehavets laboratorium

IV nr. 13/2010 s. 28-33.

I øyriket Palau har ufattelige mengder av maneter forvandlet fem saltvannssjøer til et levende laboratorium. Der har biologer
tilgang til lukkede økosystemer og mulighet til å utføre forsøk som er uhyre vanskelige å utføre i åpent hav. De siste manetundersøkelsene tyder på at små dyrs bevegelser i verdens hav
bidrar hver dag til å redusere
den globale oppvarmingen.

Les mer
Skjørtejeger finner menneskehetens vugge

IV nr. 8/2001 s. 69-72.

Louis og Mary Leakey arbeider i kamp mot klokken. Pengene er
i ferd med å ta slutt, og kreditorene vil se resultater i form av fossiler. Men plutselig snur lykken seg: Mary ser noe som stikker opp av jorden ...

Les mer
Bedre hjerner ga et kreativt Big Bang

IV nr. 12/2003 s. 34-39.

For 40 000 år siden skjedde det noe. Nesten fra dag til dag begynte menneskene å lage malerier, utforme smykker og skape figurer. Takket være en genetisk feil i hjernen var kreativiteten født, og med den det moderne mennesket.

Les mer
Er det mulig å tro på utviklingslæren?

IV nr. 3/2006 s. 12.

Øyet nevnes ofte blant sterkt religiøse som en kroppsdel utviklingslæren ikke kan forklare. Finnes det noe godt svar?

Les mer
Dyr på avveier

IV nr. 12/2002 s. 58-61.

Krabber som klatrer. Ekorn som flyr. Og fugler som dykker. Naturen pleier å slå hardt ned på dyr som beveger seg ut av sitt rette element. Men i noen få tilfeller har det lykkes for enkelte halsstarrige utbrytere å klare seg.

Les mer
Hunder forstår menneskespråk

IV nr. 13/2007 s. 74-75.

Mange hundeeiere opplever at hunden deres nærmest er tankeleser og vet hva som skal skje før eieren selv. Og det er ikke helt galt. Ny forskning viser at hunden forstår oss bedre enn selv vår nærmeste slektning sjimpansen, både når vi snakker og bruker kroppsspråk.

Les mer
Iguan utfordrer evolusjonsteorien

IV nr. 1/2004 s. 16.

Les mer
Mennesket og sjimpansen hadde en langvarig skilsmisse

IV nr. 1/2007 s. 38-45.

Mennesket og sjimpansen er i dag to atskilte arter, men det har ikke alltid vært slik. Funnet av en fossil sjimpansetann på savannen i Afrika og studier av sjimpansens genom har avslørt at vi lenge fortsatte å blande gener. Atskillelsen fant først sted da den lille forskjellen mellom oss ble for stor.

Les mer
Våre forfedre var jaget vilt

IV nr. 1/2003 s. 66-67.

Det sto menneskekjøtt på menyen når fortidens rovdyr gikk på jakt. Det viser nye analyser av fossile rovdyrtenner. Menneskets periode som byttedyr kan kanskje både forklare våre fobier og hvorfor vi utviklet språk, redskaper og sosiale evner.

Les mer
Hvorfor viser vi tenner når vi smiler?

IV nr. 2/2009 s. 9.

Andre dyrearter flekker tenner for å virke skremmende for fienden. Hva er egentlig vitsen med at vi mennesker viser tenner?

Les mer
Nye arter oppstår for øynene på oss

IV nr. 2/2001 s. 36-39.

Siden Darwin har det vært god latin at artenes utvikling er en prosess som skrider frem over hundretusenvis av år. Men nå er det mye som tyder på at dyrene faktisk utvikler seg brått og fort når en krise tvinger dem til det.

Les mer
Tannløst apemenneske fikk hjelp av vennene

IV nr. 3/2002 s. 18.

Les mer
Uten oksygenet - ingen evolusjon

IV nr. 3/2009 s. 44-51.

Hva er drivkraften bak evolusjonens voldsomme byks fremover fra den gangen livet oppsto på Jorden for 3,8 milliarder år siden og frem til nå? Dramatiske asteroidekollisjoner, enorme vulkanutbrudd og voldsomme klimasvingninger har så absolutt preget livets utvikling, men et imponerende paleogeologisk detektivarbeid legger nå for dagen at en langt mer ydmyk deltager – det lille, men livgivende molekylet O₂ – har hatt hovedrollen.
I Jordens barndom for 4,5 milliarder år siden var det verken oksygen i havet eller atmosfæren. Knapt to milliarder år senere ga fotosyntetiske cyanobakterier oksygen til atmosfæren, og kort tid etter oppsto vårt egentlige opphav – de flercellede algene. Deretter gikk evolusjonen på tomgang inntil for cirka en halv milliard år siden, da alle verdens hav endelig ble mettet til bunns av oksygen. Da oppsto de første store og komplekse dyrene. Oksygen var også forutsetningen for at dyrelivet noen millioner år senere eksploderte i en veritabel flom av avanserte arter. Helt siden da har oksygenet og evolusjonen gått hånd i hånd. Alle de høyt utviklede livsformene som i dag lever og ånder på Jorden, kan faktisk dypest sett takke oksygenmolekylet og urtidens bakterier for at de er til.

Les mer
Side 1 av 3Neste