Astronomi

  • Side 1 av 25Neste
  • Mars har rester av et magnetfelt i form av magnetisk stein nær sin sydpol, men har ingen magnetiske poler som på Jorden.

    Har Mars magnetiske poler som på Jorden?

    26.02.2010.

    Jorden har både en magnetisk sydpol og nordpol. Er Mars tilsvarende utstyrt?

    Les mer

  • De tre LISA-satellittene skal sende laserstråler mot hverandre og på den måten avsløre tyngdebølgene, som blant annet stammer fra dobbelte svarte hull.

    Satellitter skal måle universets skjulte krefter

    25.02.2010.

    Neste år sender ESA opp testsatellitten LISA Pathfinder. Utsettingen er en generalprøve på en ny og avansert teknikk.

    Les mer

  • IBEX går rundt Jorden i en bane som når nesten helt ut til Månen. IBEX måler på de nøytrale høyenergiatomene som dannes i grenselandet og strømmer inn til oss derfra. Atomene viser seg å ligge i et rett bånd, her vist med rødt, gult og grønt.

    Første glimt av solsystemets grense

    08.02.2010.

    Satellitt tegner nytt bilde av overgangen til det interstellare rommet

    Les mer

  • Wasp-18b er 50 ganger nærmere sin stjerne enn Jorden er Solen, og vil bli slukt av stjernen om en million år.

    Nyoppdaget exoplanet går utslettelsen i møte

    09.01.2010.

    Om en million år blir planeten Wasp-18b slukt av morstjernen

    Les mer

  • Oriontåken i ­Melkeveien er en effektiv stjernefabrikk. De klare blå stjernene på bildet er relativt unge.

    Har astronomene sett en stjernefødsel?

    25.12.2009.

    Stjernefødselen kan vare i flere millioner og og lar seg ikke følge, men astronomene kan se gasskyer med unge stjerner på forskjellige utviklingstrinn

    Les mer

  • Dalbunnen, 48 km lang, ble skapt av vann som eroderte fjellsidene på Mars for 3,4 mrd. år siden.

    Funn av dalbunn på Mars antyder liv

    24.11.2009.

    Forskerne mener at det nå er større sjanser for å finne vann på Mars.

    Les mer

  • De tre babystjernene som er funnet i Melkeveien.

    Romteleskop ser babystjerner

    05.11.2009.

    Tre stjerner er funnet nær ved Melkeveiens sentrum. De er cirka 1 million år gamle.

    Les mer

  • Simuleringen viser to stjerner (rosa) som er i ferd med å skapes og skal begynne å vokse.

    Stjerner kan vokse seg gigantisk store

    26.10.2009.

    En stjernemodell har vist hvorfor stjerner kan bli mye større enn de burde ifølge lærebøkene

    Les mer

  • Stjerner flykter fra forskernes forklaringer

    IV nr. 3/2010 s. 58-61.

    For syv år siden oppdaget noen astronomer en stjerne som hadde en slik fart at den var
    på vei ut av Melkeveien. Heldigvis lot fenomenet seg forklare: Stjernen var blitt slynget
    av sted av et svart hull som ligger midt i vår galakse. Men nå har man etter hvert funnet 15 andre superraske stjerner, og mye tyder på at flere av dem er blitt til på helt andre måter.

    Les mer

  • Gåten om Solens varme korona løst

    IV nr. 16/2009 s. 30-31.

    Den hete koronaen over Solens kjølige overflate er som en varm gryte på en kald komfyr. Til nå har ikke forskerne kunnet forklare varmeoverføringen, men nye observasjoner har avslørt hva som skjer.

    Les mer

  • Melkeveien går tom for gass

    IV nr. 14/2009 s. 70-71.

    Melkeveien står overfor en energikrise som synes å inntreffe tidligere enn hittil antatt.
    Allerede om en milliard år er det så lite gass igjen at den høye stjerneproduksjonen ikke kan fortsette – vi må innse at Melkeveien langsomt, men sikkert går alderdommen i møte.

    Les mer

  • Hvordan ble universet til?

    IV nr. 15/2009 s. 30-35.

    Universet ble født av big bang for milliarder av år siden, og før
    den gangen var det verken tid eller rom. Denne historien kjenner
    de fleste. Men dette er slett ikke den eneste kosmologiske teorien.
    Helt fra astronomen Edwin Hubble i 1929 oppdaget at universet
    utvider seg, har kosmologene prøvd å regne seg tilbake til begynnelsen. Og i de siste årene har stadig flere fysikere begynt å se med nye øyne
    på universets historie. De regner blant annet på ideer om flere universer og en tid uten begynnelse, for de kan ikke si seg tilfreds med en
    skapelseshistorie som ikke redegjør for hva som satte det hele i gang.

    Les mer

  • Orkan i solsystemet

    IV nr. 13/2009 s. 54-59.

    Jorden ligger utsatt til når ekstreme eksplosjoner i Solens magnetfelt kaster energi ut i solsystemet som fra milliarder av atombomber. I 1859 raste det en supersolstorm som
    ville ha fått vår tids globale infrastruktur og strømforsyning til å bryte sammen – og den neste kan komme alt i 2012.

    Les mer

  • Vi bor i en øde del av universet

    IV nr. 1/2010 s. 70-73.

    Observasjoner de siste ti årene har overbevist astronomene om at en spesiell mørk energi får
    universet til å utvide seg i et stadig raskere tempo. Problemet er bare at vi ikke forstår denne
    mystiske kraften. Nå har en rekke astronomer funnet en kreativ løsning: Den mørke energien
    finnes ikke likevel – det bare ser slik ut fordi vi selv er plassert et helt spesielt sted i universet.

    Les mer

  • Ferieturer i rommet

    IV nr. 1/2010 s. 32-39.

    Etter flere tiårs drømmer blir romturismen endelig en realitet for vanlige sivilister. En tur opp i 110 000 meters høyde koster drøyt én million kroner, og prisen er den eneste begrensningen. I prinsippet kan alle bli med, unge og gamle, kvinner og menn. I 2011 sjekker de første romturistene inn et sted i den amerikanske ørkenen – og få år senere kan man også legge ut på sitt livs ferd fra en base i Nord-Sverige.

    Les mer

  • Sonde tar enestående foto av det tidlige universet

    IV nr. 9/2003 s. 18.

    Astronomene får svar på sine fem viktigste spørsmål

    Les mer

  • Astrofysikere leter etter nøytrinoer i Antarktis

    IV nr. 10/2008 s. 20.

    Les mer

  • Livets romferd

    IV nr. 11/2006 s. 24-29.

    En usannsynlig tanke. Det var for få år siden forskernes holdning til teorien
    om at livet på Jorden stammer fra universet. Nå skifter de mening. Nye eksperimenter viser nemlig at livet så absolutt kan overleve en slik reise.

    Les mer

  • Hvordan så Mars ut med vann?

    IV nr. 13/2006 s. 12.

    Har det virkelig eksistert hav på Mars? Og vet man i så fall hvor de lå?

    Les mer

  • Hva er en supernova?

    IV nr. 14/2004 s. 9.

    Man hører stadig om supernovaer. Men hva er de egentlig, og hvordan oppstår de?

    Les mer

  • Side 1 av 25Neste