Jorden åpner seg under oss

Guatemala by, 31. mai 2010. Den tropiske ­orkanen Agatha har nettopp herjet i Mellom­Amerika med voldsomme regnskyll og omfattende ødeleggelser til følge. Idet man har tenkt å rydde opp, skjer det noe dramatisk i en av byens forsteder: Bakken gir etter og forsvinner i dypet, og et sirkelrundt, 18 meter bredt og opptil 60 meter dypt hull gaper mot himmelen – som om det var slått hull ned til helvete. Ved et mirakel var det ingen som omkom denne aller siste maidagen i 2010.

Tre år tidligere, i februar 2007, bare noen få kilometer borte, var man imidlertid ikke så heldig. Ved en katastrofe nesten identisk med den fra våren 2010 forsvant et hus i dypet sammen med tre
personer som alle omkom i ulykken.

De spektakulære hullene i Guatemala by i 2007 og 2010 er såkalte synkehull, også kalt jordfallshull. De kan dannes helt naturlig og er også blitt det i en stor del av Jordens historie. De senere tiårene har de imidlertid begynt å oppstå oftere og oftere rundt om i verden, til stadig større forskrekkelse for oss mennesker. Men det er faktisk vår egen skyld, sier eks­pertene. For i tillegg til at vi plasserer tunge bygninger og konstruksjoner på overflaten, griper vi også inn i grunnens vannbalanse. Mange steder har vi senket grunnvannsspeilet, og dermed øker risikoen for at grunnen åpner seg under føttene på oss.

Synkehull finnes overalt i verden. De varierer i størrelse fra under én meter til mange hundre i både bredde og dybde. Ved første øyekast kan de nesten virke overnaturlige. Hvordan i all verden kan det gå til at den gode og tilsynelatende solide bakken plutselig gir etter og forsvinner i dypet?