seals with tracking device

Myldretid i dypet

I realiteten har små organismer vist seg å kunne romme gigantiske overraskelser. Utenfor Mauritania hadde små polyppdyr bygd et 400 kilometer langt ukjent rev.

8. november 2011 av Anders Priemé

I realiteten har små organismer vist seg å kunne romme gigantiske overraskelser. Utenfor Mauritania hadde små polyppdyr bygd et 400 kilometer langt ukjent rev. Og langs Atlanterhavsryggen oppstår det hver kveld en rushtid i verdensklasse når et ufattelig antall smådyr svømmer opp til overflaten fra 400–700 meters dyp.

Ved soloppgang lar de seg synke ned i dypet igjen, sannsynligvis for å unngå rovdyrene som jager om dagen. Men også store dyr har man fått vite mer om. I løpet av prosjektet ble 23 000 dyr påsatt måleinstrumenter slik at biologene via satellitt kan følge med på vandringene. De systematiske målingene avslørte mange biologiske hovedveier, gyteplasser, paringsområder – samt områder som biologene ikke aner hva dyrene bruker til. Merkunnskapen om oppholdssteder og vandringsruter kan være en hjelp i etableringen av nye fredede områder.

Selv dyr uten måleinstrumenter fikk ikke være i fred i de umåtelige vannmassene. Med et spesielt akustisk sonarsystem skapte forskerne et lydbilde over livet i et stort område utenfor nordøstkysten av USA, der de blant annet lyttet seg frem til en enorm sildestim. Sonarbildene ble oppdatert hvert minutt, og forskerne kunne følge med i hvordan millioner av sild svømte opp fra havbunnen i småstimer og på under en time samlet seg til en stim like stor som Manhattan.

Artenes utbredelse er forskellig

Det er stor forskjell på artenes utbredelse. Noen er kosmopolitter med en nesten verdensomspennende utbredelse som sabeltannfisken. Biologene påviste arten i 25 prosent av alle de undersøkte områdene. Men mange arter finnes også bare i et enkelt område. 50 prosent av alle arter utenfor New Zealand forekommer ikke andre steder. Andre arter invaderer derimot nye områder – eksempelvis utvider mange arktiske dyr for tiden sin utbredelse nordover, trolig som følge av den globale oppvarmingen.

Med ti års målinger og over 2600 vitenskapelige artikler har Census of Marine Life hentet inn den største datamengden noensinne over livet i havet. Trass i enorme anstrengelser, høyteknologisk utstyr og målrettet innsats er marinbiologene ennå ikke ferdige. De mangler fortsatt data fra 20 prosent av verdens hav, og store områder vet man ennå ikke mye om.

Biologene anslår dessuten at de bare kjenner til halvparten av alle arter utenfor Antarktis, og at det fortsatt gjenstår å beskrive 75 prosent av artene i Middelhavets dype farvann og 80 prosent av artene utenfor Australia.

Prosjektet har ikke bare røpet nye sider ved livet i havet, det ga også eksperter fra hele verden en mulighet til samarbeid. Det utviklet helt nye teknologiske løsninger for undersøkelser av organismene i havet, og det samlet en ekstrem datamengde i en samlet database. Følgelig bidrar prosjektet også til at man på et bredere grunnlag kan vurdere effektene av fiske, forurensning, klimaendringer og andre av nåtidens og fremtidens trusler mot livet i havet.

Men biologene gir seg ikke med dette. De fortsetter uforstyrret i håp om å kunne avsløre enda flere hemmeligheter om havet og havets forunderlige beboere.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: