Sperm Whale with squid

Kjempeblekksprut mot spermhval – kampen er avgjort

Kjempeblekksprut er spermhvalens ultimate bytte. Forskerne har alt sett at de åtte sterke armene kan gi store arr på hodet til hvalen. Men det har vært umulig å følge kampen mellom gigantene, for blekkspruten holder til på over 500 meters dyp. Nå har undervannsfotografen Tony Wu for første gang møtt en spermhval rett etter det store oppgjøret – med taperen i gapet.

28. april 2010 av Peter Eberhardt

Tony Wu vet instinktivt at han er vitne til noe helt unikt da spermhvalen svømmer forbi ham. Den kolossale hvalen har munnen åpen, og i gapet har den restene av en ni meter lang kjempeblekksprut.

I hele sitt liv har den erfarne undervannsfotografen aldri sett bilder av noe lignende. Wu må holde tungen rett i munnen for å sikre seg gode bilder. Han venter tålmodig på at hvalen og de fem følgesvennene vil la ham komme nærmere. Bare fem minutter senere har spermhvalene forsvunnet ned i dypet, men Wu har fått sine blinkskudd.

”Det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Det er noe jeg har fantasert om å se siden jeg var liten,” forteller Wu.

Foto for første gang

Tony Wu er ikke alene om å drømme om det uhyre sjeldne motivet. Det er et velkjent faktum at spermhval lever av blant annet kjempeblekksprut, men de to gigantene er ennå aldri blitt dokumentert sammen, slik fotografen nå har gjort. Møtet fant sted i oktober 2009 da Tony ledet en fotoekspedisjon til Ogasawara-øyene nordvest i Stillehavet, vel 1000 kilo-meter sør for Japan.

Området er kjent som et favorittsted for spermhval, og det var akkurat det dykkerne håpet å finne og fotografere. De fikk mye mer enn de våget å håpe på. En hel gruppe spermhvaler som besto av fem voksne og en kalv, dukket nemlig opp nær overflaten og ga en sjelden oppvisning i sin atferd. Den største hunnen tiltrakk seg imidlertid mest oppmerksomhet, for hun hadde restene av en kjempeblekksprut i gapet.

Kjempeblekkspruter har siden Homers tid vært kjent fra fantastiske fortellinger om havuhyrer, og størrelsen er ofte blitt vilt overdrevet. En av de mest kjente beretningene er fra den franske forfatteren Jules Verne i eventyrromanen ”En verdensomseiling under havet” fra 1870, der en gigantisk blekksprut angriper kaptein Nemos ubåt, Nautilus.

Blekksprut fotografert i 2004

Men én ting er fiksjon, en helt annen er fakta. Fordi kjempeblekkspruter holder til på svært dypt vann, er det ekstremt vanskelig å studere dem. Vitenskapen kjenner dem oftest bare som kadavere i delvis oppløsning, og bilder av levende eksemplarer kunne telles på én hånd. Helt til 2004 da japanske marinbiologer ved Ogasawara-øyene for første gang fotograferte en voksen kjempeblekksprut i sine naturlige omgivelser ved hjelp av agn og et kamera på en 900 meter lang line.

To år senere fanget forskerne en liten voksen hunn samme sted. Men den døde idet den ble halt opp på skipet. Til tross for sparsomme direkte vitnesbyrd om blekksprutenes liv og død, vet forskerne en del om de legendariske skapningene takket være deres eneste naturlige fiende, spermhvalen. Mage-innhold fra døde hvaler har flere ganger avslørt ufordøyde nebb fra kjempeblekksprut. Og ved å telle vekstringer i nebbene kan forskerne blant annet aldersbestemme de virvelløse dyrene og estimere størrelsen.

Bløtdyret kan bli helt opptil 13 meter langt inklusive de to tentaklene. Men det kanskje beste beviset på at de to dyrene er dødsfiender, er de ringformede arrene som innimellom blir observert på hvalenes hud, særlig rundt hodet og munnen. Arrene stammer fra hundrevis av sugekopper som dekker innsiden av de åtte armene samt to tentakler.

Hver sugekopp er omgitt av sylskarpe ”tenner”, og kombinasjonen av sug og bitt skaper arrene. En virkelig kamp mellom de to dyrene er imidlertid aldri blitt sett av mennesker. Til gjengjeld er Tony Wus opplevelse et vitnesbyrd om noe minst like interessant:

”De voksne var tilsynelatende i gang med å lære kalven om jakt og det å spise blekksprut. Opplevelsen ga oss et bilde av hvordan spermhvalene fungerer som gruppe,” sier Tony Wu.

Hvalene lærer opp ungene

Under møtet fulgte hele flokken inklusive kalven lederhunnen ned i dypet og opp igjen mange ganger – hver eneste gang med byttet i munnen på den store hunnen. Det ga viktig innsikt i hvalenes opplæring av ungene sine.

Ved å forbinde byttet med dykking vil denne kalven snart lære at godbitene finnes på dypt vann, og selv begynne å jakte. Spermhvalene jakter oftest på kjempeblekksprut på mellom 500 og 1000 meters dyp stort sett overalt i verdens hav.

En gang har en sonar registrert en spermhval hele 2500 meter nede. Hvalene kan holde pusten i opptil 90 minutter, noe som er en klar fordel når livretten lever på dypt vann. Og fordi spermhvalen både er havets største kjøttetende pattedyr og samtidig kan dykke dypest, er den kjempeblekksprutens eneste virkelige fiende.

Tony Wu dro senere på året tilbake til Ogasawara for å fotografere spermhvaler. Drømmen er – før eller senere – naturligvis det ultimate bildet: selve kampen mellom de to gigantene.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: