Whale 16/2014

Gråhvalen finner mat 10 000 km unna

Hvaler i Stillehavet setter unger til verden utenfor California. Når ungene blir større, svømmer de samme hvalene til Alaska for å finne mat. Hvaler tilpasser seg – akkurat som havets andre dyr – de av og til ekstreme forholdene havet byr på.

12. oktober 2014

Ekstreme forhold krever ekstrem tilpasning. For å klare seg under de ekstreme forholdene i havet må dyrene tilpasse seg og finne nisjene. Det gjelder ikke minst for havets hvaler.

Det er stor forskjell på miljøet og levevilkårene i havet. Noen steder er vannet kaldt, klart, dypt og fullt av plankton og småfisk, og det er rikelig med mat. Andre steder er vannet varmt, grunt og trygt, men til gjengjeld uten de store matmengdene.

Hvaler svømmer 10 000 km for å fôre ungene

Noen dyr har forstått å utnytte fordelene ved begge steder, men da er også den eneste løsningen å begi seg ut på lange årlige vandringer – og ingen gjør det bedre enn gråhvalen i Stillehavet.

Gråhvaler får unger i det grunne, varme vannet i Californiabukta. Der er det trygt for ungene, og på grunn av de høye temperaturene er det ikke noe problem at de ennå ikke har oppnådd foreldrenes tykke spekklag.

Men det er ingen mat å finne ved California, og selv om hunnene har lagt på seg et tykt spekklag som de kan tære på og produsere melk til ungene fra, er de nødt til å finne mat når ungene vokser. Og det finnes ikke mat i større mengder enn i farvannet mellom Alaska og Asia i de arktiske delene av Stillehavet.

Det krever bare en svømmetur på 800–10 000 km for å nå frem. Og en like lang tur sørover, når neste kull med unger skal settes til verden.

Hvalene lytter seg frem

Vann leder lyd betydelig bedre enn luft, og kaldt vann leder lyd bedre enn varmt vann. Når man kombinerer det med at mange av de store hvalene er i stand til å produsere noen av naturens kraftigste lyder, har det åpnet for at dyrene faktisk kan høre hverandre på flere tusen kilometers avstand.

Eller rettere sagt: Slik har det vært på et tidspunkt, men undersøkelser av hvallyder siden 1960-årene har vist at hvalene har endret frekvensen av lydene i takt med at den internasjonale skipstrafikken har økt.

Hvalenes lyd er blitt dypere, slik at de kan høres på tross av det konstante teppet av støy menneskenes aktiviteter produserer. Det er derfor ikke sikkert at dyrene kan høre hverandre på like store avstander som før.

Les mer om hvaler og andre havdyr i Illustrert Vitenskap

I artikkelen "Havets beste oppfinnelser" kan du lese mye mer om seilfisken som svømmer med 100 km/t, havslangen som kan holde pusten i dypet i 2 timer, og andre av havets skapninger som har måttet tilpasse seg de ekstreme forholdene med geniale oppfinnelser.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: