Laksedambrug

Oppdrettslaks truer villfisken

Den norske villaksen er alvorlig truet av rømt oppdrettslaks. Men det finnes en løsning.

14. september 2016 av Tobias Hjortkjær Schultz

En gang i tiden var laks en luksusvare forbehold de rike, og gjerne festlige anledninger.

Nå finner man frossenlaks i kjøledisken som er like billig som svinekjøtt og kylling. Det er fint for fiskeelskere verden over, og dessuten et glimrende proteintilskudd for en sulten verdensbefolkning som stadig vokser.

Moder Jord betaler

Det er likevel en pris å betale for utviklingen. Som så ofte før er det Moder Jord som blir rammet.

– Vi løser ett problem, men vi skaper et annet, konstaterer Kevin Glover, forsker ved Havforskningsinstituttet. Han og teamet hans har nylig publisert en omfattende studie med en skremmende konklusjon: Verdens kanskje viktigste laksestammer er truet med utryddelse. Og det skyldes menneskelig innblanding. Rømt oppdrettsfisk blander seg nemlig med den ville bestanden og svekker de opprinnelige genene, noe som bekymrer biologene.

760 oppdrettslaks per villaks

Norge er verdens ledende produsent av laks til kjølediskene verden over. Hele 380 millioner fisker lever i store oppdrettsanlegg langs norskekysten. Til sammenligning er det bare om lag 500.000 villaks i norske elver.

Den store forskjellen i antall ville ikke vært noe problem for naturen hvis oppdrettslaksen ble holdt i fangenskap.

Hurtigvoksende, men svake

Men tross et av verdens strengeste regelverk rømmer hundretusenvis av norske oppdrettslaks hvert eneste år. De følger sine instinkter og søker seg mot et ferskvannsutløp for å gyte. Dermed oppstår det krysninger med de ville fiskene.

«Krysningsfisk» er langt mindre hardføre og levedyktige enn de opprinnelige stammene, som har tilpasset seg forholdene i havet gjennom tusenvis av generasjoner. Derimot vokser de raskere og konkurrerer dermed om maten med sine «rene» fettere og kusiner.

Hybridene dør

Lakseyngel tilbringer sine første år i elva før de svømmer ut i havet og vokser seg til store, gytemodne laks – som igjen søker seg tilbake til den elva der de ble klekket ut for å føre slekten videre. De norske forskerne har fastslått at en vesentlig lavere andel av de unge fiskene klarer denne rundturen når oppdrettsfisk er med i bildet.

Hver enkelt lakseelv har sin egen stamme av fisk, og bare en tredjedel av disse stammene er uten oppdrettsgener. Den hardest rammede stammen består nå av 47 prosent oppdrettsfisk.

Hva gjør man?

Den enkle løsningen på problemet ville selvfølgelig være å slutte å drive med oppdrett. Dessverre ville det sannsynligvis føre til langt større konsekvenser for naturen.

Hvis man måler miljøbelastning ut fra CO2, vannforbruk og nitrogenutslipp hører fiskeoppdrett nemlig til den absolutt reneste enden av skalaen for produksjon av animalsk protein.

Dessuten ser verdens appetitt på fisk ut til å være umettelig, og fiskeoppdrett er et reelt alternativ til det globale overfiske, som truer med å tømme verdenshavene for fisk i løpet av noen få årtier.

Tankoppdrett

En av løsningene er å flytte fiskeoppdrett på land i store tanker, hvor det er under full kontroll. Den teknikken har man brukt i Asia i århundrer.

Her foregår mesteparten av fiskeoppdrettet – faktisk to tredjedeler av verdens samlede produksjon av oppdrettsfisk – i lukkede vannsystemer og dammer på land. Det er imidlertid snakk om andre arter.

Laks og ørret kan også leve i tanker, men de stiller store krav til hvor rent vannet er, og det gjør slike prosjekter dyrt. Dermed er det mer lønnsomt å drive oppdrett i havet.

Sterile fisk

En annen løsning er å genmanipulere oppdrettsfisk, slik at de blir sterile.

– Så vidt jeg kan se, er dette den eneste mulige løsningen hvis vi skal bevare de ville laksestammene om samtidig ha oppdrett i havet, sier Kevin Glover Havforskningsinstituttet.

Les også

Kanskje du er interessert i...

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: