Parrotfish

Naturens største bløffmakere

I dyrenes verden gjelder det å overleve, og svindel og juks er brukbare måter å sikre seg på. Se tre eksempler på de mest ekstreme formene for bedrag.

27. juni 2014 av Morten Kjerside Poulsen

Lureri er et hederlig tiltak i naturens verden. Eller det er rettere sagt en effektiv taktikk hvis man som byttedyr gjerne vil forlenge livet litt, eller som rovdyr ha mer hell med jakten.

Den enkleste formen for lureri er grunnleggende kamuflasje, som f.eks. for dyrs vedkommende betyr at de deler farger og mønstre med omgivelsene slik at de blir vanskeligere å få øye på.

Lukt, utseende og kroppsdeler er bløff

Men lureriet kan drives lenger enn som så. Farlige dyr kan late som om de er ufarlige, og de ufarlige gjøre sitt beste for å se farlige og skremmende ut.

Noen dyr kan bløffe med lukt og lyder, og endelig finnes det dyr som finner på det mest utrolige for å få rovdyrene til å se en annen vei mens de selv stikker av – også selv om det innebærer at de må gi avkall på et ben eller litt innvoller.

Papegøyefisken dekker seg med slim

Papegøyefisken er relativt stor, så det er ikke lett å finne skjulesteder. Men den har utviklet en spesiell teknikk som gjør det mulig å lure rovfiskers luktesans.

Når den må sove, finner den et relativt beskyttet sted på havbunnen der den kan gå til ro. Så begynner den å utskille slim fra munnen, og slimet brer seg gradvis utover, omslutter til slutt hele kroppen og dekker den som en pose.

Slimposen har åpninger slik at vannet kan sirkulere og gi fisken oksygen, men mulige duftstoffer sperres inne i posen slik at rovdyr ikke kan snuse seg frem til den.

Se papegøyefisken dekket av slim:

En blekksprut som kamuflerer seg

Den lille tropiske blekksprutarten Thaumoctopus mimicus er litt av en tusenkunstner. Den kan endre både form, farge og overflatestruktur slik at den etterligner alt fra uvesentlige flytende kokosnøtter til farlige korallslanger. Den etterligner helst giftige dyr for å skremme vekk mulige fiender.

Se blekkspruten brette seg ut – og sammen igjen:

En iguan som angriper med sitt eget blod

Firfisler ofrer halen, en edderkoppart avstår et ben og sjøpølser skyter klebrige innvoller i hodet på en angriper.

Mange dyr ofrer en bit av seg selv for å unnslippe et rovdyr, men iguanarten Phrynosoma platyrhinus har en spesiell overraskelse på lager. Føler den seg truet, skyter den en stråle av sitt eget giftige blod midt i ansiktet på den totalt overrumplede angriperen.

Vannpistolmekanismen skyldes at P. platyrhinus har et antall blodfylte hulrom rundt øynene, som den kan blokkere. Da stiger blodtrykket helt til veggen i hulrommet brister og en blodstråle skyter ut.

Se P. platyrhinus skyte blod:

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: