Tardigrade eggs

Oksygen får bjørnedyrene til å ruste bort

1. mars 2011 av Anders Priemé

Det vralter bjørnedyr overalt. De er funnet i dyphavet og i atmosfæren 10 000 meter over Jorden, på Mount Everest, langt inne i Antarktis, på undersiden av steiner i Namibørkenen, i uttørkede saltsjøer i Sahara og dypt nede i innlandsisen på Grønland. Det er visst ingen grenser for hvor bjørnedyr kan leve, og ekstreme levevilkår kan gi bjørnedyrene en konkurransfordel i forhold til andre smådyr.

Usårbarheten skyldes bjørnedyrenes evne til å tørke ut, for uttørkede bjørnedyr kan i tillegg til ekstreme temperaturer, radiaktiv stråling og vakuum også tåle eter og alkohol. Under uttørkingen er dyrene i en ekstrem dvaletilstand, kryptobiose, der livsprosessene har gått i stå, og bjørnedyret nærmest opphører å være en levende organisme. De har trolig ikke stoffskifte, for det er ikke fritt vann i cellene, og bjørnedyr i kryptobiose er virkelig levende døde.

De fleste bjørnedyr har et aktivt liv på mellom tre og 30 måneder, men zoologene vet ikke hvor lenge bjørnedyr faktisk kan ligge i dvale, og dermed heller ikke hvor gamle de i virkeligheten kan bli. I en normal atmosfære med oksygen er rekorden ni års dvale, men dyrene kan trolig klare seg i lengre tid i en dypfryser eller i vakuum, der oksygen ikke kan skade dem. Problemet med oksygen er at bjørnedyrene ruster bort. Oksygen i kroppen danner radikaler som kan ødelegge DNA og enzymer. Når kroppens livsfunksjoner stopper under dvalen, opphører også evnen til å reparere skadene.

I et oksygenfattig miljø er dyrene til gjengjeld nesten usårlige. Når biologene undersøker bjørnedyrenes overlevelsesevner, er det stor forskjell på om de benytter aktive dyr eller dyr i dvale. Aktive dyr er mer sårbare overfor plutselige endringer i miljøet. De vil ofte dø, for det kan ta lang tid for dem å tilpasse seg nye levevilkår. Mens bjørnedyr i dvale kan tåle en temperatur nær det absolutte nullpunkt, dør aktive bjørnedyr allerede ved langt mindre ekstreme temperaturer.

Den ultimate testen av bjørnedyrenes hardførhet er en tur ut i verdensrommet. Høsten 2007 sendte forskere to arter uttørkede bjørnedyr på en Mission Impossible i en container på utsiden av en russisk satellitt. 258–281 km over Jorden svevet dyrene i vakuum. De var delt inn i tre grupper som ble utsatt for henholdsvis ingen UV-stråling, langbølget UV-stråling og et bredt spekter av UV-stråling.

Tilbake på Jorden hadde de aller fleste overlevd vakuum, men UV-strålingen hadde vært for sterk kost. Langbølget UV-stråling hadde tatt livet av nesten alle individer av den ene arten, mens et bredt spekter av UV-stråling også drepte den mer hardføre arten, der bare tre individer overlevde.

Biologer har utført flere forsøk for å avdekke mekanismene bak bjørnedyrenes ekstreme usårbarhet. Prøver fra nedfryste bjørnedyr har vist at sukkerstoffet trehalose erstatter vannet i de uttørkede dyrene og beskytter cellenes molekyler. Det bidrar til å gi dyrene en perfekt kjemi til å overleve.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: