1. Legger tusenvis av egg

Galleri: Døgnfluens intense liv

På få timer må insektet gå gjennom en forvandling fra nymfe til fullvoksen døgnflue, finne make, pare seg og – for hunnens vedkommende – legge egg, før den dør.

11. mars 2010

Tisza-elven renner dovent gjennom de ungarske steppene til Serbia, men hvert år midt i juni vekkes elven til liv når tusener og atter tusener av døgnfluer stiger opp av vannet. Europas største døgnflue, Palingenia longicauda, har levd som nymfe i gjørmen på bunnen av elven i to eller tre år. Nå danser de i store flokker eller sitter i trærne langs bredden. Begge kjønn har det travelt, for voksenlivet er kort. I løpet av noen få hektiske timer skal de skifte hud for siste gang, finne make og pare seg, og hunnene må rekke å legge egg. Få timer senere er det forunderlige skuet over, for samtlige døgnfluer dør før soloppgang.

Døgnfluen har eksistert i over 300 millioner år og er det eldste og mest primitive vingede insektet. Døgnfluens lange historie står i skrikende kontrast til det flyktige livsløpet som voksent insekt. De fleste av de 2500 artene lever under ett døgn, og noen arter bare i minutter.

Opptil tredve nymfestadier

Samtlige arter er knyttet til ferskvann. Nymfen lever på bunnen av sjøer eller vannløp, der den sitter fast på steiner, kryper på bunnen eller graver ganger gjennom gjørmen. Der gnager den i seg døde plantedeler, skraper alger og bakterier av stein eller eter smådyr. Nymfen blir på bunnen og går gjennom opptil tretti nymfestadier, der den hver gang skifter hud uten likevel å endre utseendet bortsett fra størrelse. Etter opptil tre år er nymfen klar til å forlate vannet.

Når nymfen når overflaten, gjennomgår den en forvandling til sitt spesielle subimagostadium, som er særegent for døgnfluen. Huden sprekker på ryggen, og et insekt med vinger kryper ut av den gamle huden. Det ”nye” insektet er dekket av små hår, noe som gjør det vannavstøtende slik at det kan overvinne overflatespenningen og forlate elvevannet.

Subimagostadiet er et av dyreverdenens korteste livsstadier. Døgnfluen flyr direkte opp på for eksempel en gren for å gjennomføre en siste forvandling til voksen og bli kjønnsmoden. Nå mangler den bare et siste gjøremål i livet: å forplante seg. En voksen døgnflue er et flygende paringsorgan. Den har ufullstendige munndeler, fordøyelsessystemet er fylt med luft, og den tar ikke til seg næring. Hannen er utformet til å finne en make. Øynene er store og gir ham god mulighet til å oppdage ledige hunner i virvaret av de store svermene. Det forreste benparet er utstyrt med en spesiell krok til å holde fast på sin erobring, og han slipper ikke taket før paringen er overstått, og hunnen kan fly av sted for å legge sine befruktede egg – og dø.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: