Hvorfor har dyr forskjellige gangarter?

Dyr kan gå i både passgang, trav, galopp og tølt. Men hvorfor foretrekker noen en bestemt gange?

1. september 2009

De mange gangartene er et resultat av forskjellige behov. Dyr med lange ben og kort og høy kropp er ofte passgjengere, det vil si at de flytter begge bena på samme side samtidig. Det gjelder blant annet kameler og sjiraffer, som på denne måten har mindre risiko for å snuble i sine egne ben. Passgang gir riktignok en litt mindre stabil bevegelse, men det er sjelden et problem i de områdene der kamelene og sjiraffene normalt oppholder seg. Annerledes er det med islandshesten, som ferdes i et terreng der det er svært ujevnt og et stort antall hindringer. Der er det praktisk med de korte, fjærende skrittene som er karakteristiske for gangarten tølt. I tølt kan hestene tilbakelegge lange strekninger i et stabilt og forbausende høyt tempo. Når en islandshest går i tølt, er kroppen nesten helt i ro bortsett fra bevegelsen fremover. Det gir store muligheter for å holde seg på bena hvis hesten skulle komme ut av balanse. Det samme gjelder ikke galopp, som andre hesteraser bruker når de har det travelt. Også bevegelsesøkonomi spiller en viss rolle. For eksempel har en rev i snø en tendens til å sette bakbena i de sporene som forbena har lagd. Det sparer energi og gir en form for trav der sporene danner en nesten rett linje.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: