Hvilket dyr har mest arvemateriale?

Har det mest avanserte dyret også størst genom, eller er mengden arvemateriale like stor for alle organismer?

1. september 2009

Genomet er organismens totale arvemasse i form av DNA-basepar som blant annet inneholder opplysninger om hvordan proteiner skal lages. Vanligvis kalles en sekvens av basepar som inneholder oppskriften på et protein, for et gen. En organisme med enkle livsfunksjoner trenger ikke noe bredt spekter av proteiner, og den har derfor ofte en tendens til å ha et mindre genom og færre gener. Det finnes likevel ingen enkel sammenheng mellom hvor kompleks en organisme er og genomets størrelse. Blant organismene man har kartlagt, har amøben Amoeba dubia det største antallet basepar i genomet, nemlig ca. 670 milliarder. Menneskets genom består av bare cirka tre milliarder basepar. Selv mellom nokså nær beslektede arter kan det være store forskjeller i genomstørrelsen. For lungefisken har 350 ganger flere basepar enn kulefisken. Genomet kan sammenlignes med en tykk bok med bokstaver som inneholder opplysninger om hvordan organismens proteiner skal dannes og reguleres. På samme måte som et verk av Shakespeare kan ta mindre plass enn en kioskroman, kan et genom være bygd opp på kvalitativt mange forskjellige måter. Det er eksempelvis forskjell på hvor stor del av genomet hos ulike organismer som i det hele tatt koder for proteiner. Man vet også at det samme genet kan kode for mange forskjellige proteiner, avhengig av hvordan cellene avleser det. På den måten blir kompleksiteten så stor at en enkel amøbe kan ha et større genom enn et menneske.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: