Hjernen spermhval 18/2014

Dyrerikets største hjerner

Hjernen er en fascinerende størrelse – på flere måter. Spermhvalens 7,8 kg store hjerne gjør den i stand til å finne veien i stummende mørke på 3000 meters dyp, og elefanten har hjernekraft nok til å kjenne seg selv i et speil. Les mer i Topp 3.

27. november 2014

1. Spermhval

Bruker hjernen til å finne veien i dyphavsmørket.

? Hjernevekt: 7,8 kg

Spermhvalen kan dykke helt ned til ca. 3000 meters dyp. I dyphavsmørket finner hvalen veien og lokaliserer byttedyr vha. sonar. Mesterdykkerens rekordstore hjerne er derfor trolig et komplisert navigasjonsinstrument.

Undersøkelser av spermhvalhjernen har bl.a. vist at sentrene for lukt og smak er lavt utviklet. Til gjengjeld er høresenteret svært stort, noe som tyder på at hvalen har en høyt utviklet hørsel som kan behandle lydinntrykk uhyre nøyaktig.

Den delen av hjernen som hos pattedyr styrer lemmene, er sterkt redusert – noe som ikke er spesielt overraskende hos en hval. Men storhjernen er enorm, både i absolutte tall og i forhold til resten av hjernen. For et menneske ville det bety høy intelligens, men om det også gjelder spermhvalen, vet ikke forskerne.

2. Elefant

Husker hvert eneste vannhull.

? Hjernevekt: 6,0 kg

Elefanter glemmer etter sigende aldri, og det stemmer at dyrene har god hukommelse. Gamle dyr blir ofte flokkledere, for de kan huske vandreruter, plasseringen av vannhull og matkilder – kunnskaper de har samlet og lagret i løpet av et langt liv.

Et annet eksempel på elefanters høye intelligens er deres selvbevissthet. Motsatt mange andre dyr kan en elefant kjenne seg igjen i et speil. En evne forskere har påvist ved å sette en flekk i pannen på en elefant og plassere den foran et speil. I stedet for å ta på flekken på speilbildet, førte elefanten snabelen opp til merket på sin egen panne.

Foto: Shutterstock

3. Tumler

Gir navn til ungene.

? Hjernevekt: 1,5 kg

Tumlere har utviklet et avansert språk der de bl.a. kaller hverandre ved navn. Dyrene tildeler f.eks. hver av ungene et spesielt kjenningsfløyt som de roper på ungene med.

En del av tumleres bevissthet brukes til fysiologiske formål som pusting, som hos mennesker foregår automatisk. Tumlere er derfor nødt til å sove med én hjernehalvdel om gangen. EEG-målinger viser at aktiviteten synker først i den ene hjernehalvdelen mens dyret lukker det ene øyet. Etter 30–60 minutter øker hjerneaktiviteten igjen, mens den synker i den andre hjernehalvdelen.

Foto: Scanpix

Kom helt inn i hjernen på ytterligere 7 dyrearter

Få hele Topp 10 over dyrerikets tyngste hjerner og se hvor mennesket ligger på listen:

SLIK HAR VI GJORT

Angitt vekt er en gjennomsnittsverdi for arten.

Andre dyr kunne kanskje ha oppnådd en plass på listen, f.eks. flere av de store hvalene. Men ingen kjenner vekten av deres hjerne.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: